Knut Tore Børø - Hitras fremste idrettsutøver

Født på Sørstrand, 28. sept. 1948
Friidrett: Norges representant i OL to ganger,
deltaker i 1972 og 1976 på 5.000 meter og 10.000 meter

Har tatt åtte nasjonale titler.
1975: Norgesmester på 5.000 meter og Kongepokalvinner!
1974: nr 6 på 10.000 meter og nr 11 på 5000 meter i EM friidrett.
1973: Norgesmester på 5000 meter og 10.000 meter

Pers.rekorder:
3000 meter 7.49,4 (1974), 5000 meter 13.21,8 (1975) og 27.56,2 (1975)

På Bislett. Fra oppløpssida under 27.56-løpet (foto Scanpix)

På Bislett. Fra oppløpssida under 27.56-løpet (foto Scanpix)

Knut Tore Børø fra Hitra

 Hentet fra www.kondis.no

I begynnelsen av 1970-åra kom en unggutt fra Hitra inn til Trondheim for å skaffe seg utdannelse. Han oppdaget fort at han kunne løpe fort og lenge, fortere og lengre enn de fleste. Gutten het Knut Børø. Den gang var det stas med langdistanseløping.

Knuts forbilder var mange; Odd Fuglem fra Selbu, Thor Helland fra Oslo, Arne Risa fra Bergen, Bjarne Sletten fra Larvik, Tor Tjørnhom fra Kvinesdal, Inge Lundeby fra Våler, Kjell Botten fra Mo, Torbjørn Larsen fra Bærum.

-Kan jeg hamle opp med disse, spurte hitterværingen seg?

Det skulle det vise seg at han kunne. Knut Børø ble en av dem som kom til å dominere norsk langdistanseløping i 1970-åra.

I 1975 var 13.40, i motsetning til i dag, en middels god tid på 5000 meter. Brødrene Kvalheim og Børø konkurrerte om å flytte rekorden ned mot 13.20.

Arne Kvalheim stoppa på 13.26, Knut B på 13.21 og Knut K på 13.20. Løperne den gang viste ikke hva et drikkebelte var, de bare løp.

 I dag treffer vi Knut som gårdbruker på farsgården på Hitra. Da vi snakka med han var han nettopp ferdig med å mjølke gårdens 18 kyr. I 1970-åra bodde han på Nidarvoll i Trondheim og løp for Strindheim IL. Der utgjorde han sammen med blant andre Husbybrødrene (Stig Roar, Svein og Bjørn) og Børset-duoen (Harald og Tormod) kjernen i et løpsmiljø som med dagens språkbruk "leverte varene".

Om en klubb i dag hadde begynt å produsere slike resultater ville den etter all sannsynlighet blitt gjenstand for doktorgradsforskning. 

Kom du Knut Børø inn på livet oppdaget du at han var en praktisk anlagt kar. Han kunne bruke både hodet og bena - samtidig! (Arne Kvalheim skal ha i et belivet og analytisk øyeblikk ha sagt at det å løpe fortere består i å ta lengre skritt oftere). Knut B livnærte seg som bilmekaniker hos bilfirmaet Fische i Elgsetergata.

Stakk du innom verkstedet på dagtid fant du ham alltid liggende under en eller annen gjenstridig Ford. Knut var en iherdig kar også i sitt arbeid. Som til dels besto av tungt kroppsarbeid, konkluderer han i ettertid - like hardt som gårdsarbeid.

Før han stempla inn om morgenen hadde han som regel alltid gjennomført den faste morgenøkta; 10-11 km på 40-45 minutter med puls på 135. (Etter hvert som resultatene kom ga den svært idrettsinteresserte arbeidsgiveren ham lov til å begynne en time senere om morgenen). Denne økta gjorde Knut alltid alene. Om ettermiddagen venta hovedøkta som enten besto av 16-25 km rolig langkjøring, 12-16 km hurtig langkjøring (en gang for uka) eller intervalltrening. Intervallene var som oftest 1000-metre (8-10 stykker som gikk i på ca 3 minutter). Men det kunne også være 400-metre (10-20 stykker på et par-tre og seksti) eller 3000 metere i Jonsvannsveien. Også halvparten av denne treninga gjennomførte Knut uten følge. Løpstrening er i det hele tatt, i følge Knut, ikke noe for selskapssjuke. 

Knut Tore Børø, fra et løp i 1989.

Knut Tore Børø, fra et løp i 1989.



Det handler om konkurranser
I konkurransesesongen var han aldri redd for stille opp. Det er konkurransen som skjerper! Vi tar med et lite utdrag av konkurranseprogrammet fra juni/juli 1975 da han satte norgesrekord på 10.000 meter: 

24. juni  10000m - 27.56 (norsk rekord),
28. juni   3000m -  8.10,
3.  juli   5000m – 13.42,
13. juli   5000m – 14.03,
16. juli 2 miles –  8.25,
20. juli   5000m - 14.03,
22. juli   5000m – 13.42.

 

Publisert i www.kondis.no, 18. august 2006

Foto: Jorunn Børø

Foto: Jorunn Børø