Det første poståpneriet på Hitra ble åpnet i 1835, Ind-Hitterens Poståbneri. Det var den gangen ganske naturlig at gården Hamn på Innhitra ble valgt til poststed. Hamn var skyss-skafferi og lå sentralt til for ruta videre. Nils Just Strøm var den første poståpneren. Hans oldebarn Ørnulf Strøm ble den siste da Innhitra poståpneri ble nedlagt 133 år senere, - i 1968.
I lokalavisa Hitra-Frøya av 30.oktober 1987 presenteres et større oppslag basert på en artikkel lokalhistorikeren og slektsforskeren Sverre Utseth, skrev i 1963, samt intervju med Ørnulf Strøm (89) som journalist Trond J. Strøm gjorde høsten 1987 for lokalavisa. Vi klipper fra avisa:
Da Nils Just Strøm startet som poståpner, måtte han ro over til Hellandsjøen for å hente posten. Posten kom fra Trondheim over Søvasslia. På den tida fantes det ikke offentlige veier over Hitra.
Til fots
-I starten ble posten fraktet til fots over Hitra. En mann tok over ei ryggskreppe med all posten for Hitra og Frøya på Hamn, og gikk så over poststien til Strøm og videre til Hopsjøen. Her kom frøyværingene og hentet posten til Frøya, som så ble rodd over Frøyfjorden, kunne Ørnulf Strøm fortelle.
Det var ikke mye post på den tida. All posten til Hitra og Frøya fikk plass i ryggskreppa. Det fortelles at Norges eldste avis «Intelligenssedlene», utgjorde en god del av posten. Abonnentene var sognepresten i Dolm, kapellanen, lensmannen i Kvernhusvika, kjøpmann Parelius på Hopsjøen og noen få andre. Det var med andre ord ikke store mengder post som ble fraktet over Hitra den gangen. Og posten til Frøya kunne heller ikke ha utgjort de helt store mengdene.
Kystruta
Først da kystruta Trondheim Bergen begynte å trafikkere kysten kunne Nils J. Strøm «legge inn årene». Posten ble nå fraktet til Hamn med kystruta og han slapp å ro til Hellandsjøen for å hente den. Senere begynte Mørelinjen å anløpe Hamn, og posttransporten ble overtatt av denne. Dette var i 1886, men posttransporten fra Hamn over Hitra holdt imidlertid fram helt til lokale båtruter rundt Hitra og Frøya startet i 1880-årene.
«Postveien»
Posten ble fraktet til fots helt fram til 1850. Da ble den først hovedveien over Hitra bygd. Den gikk fra Hamn til Melandsjøen, og var opprinnelig en postvei. Veien skulle egentlig legges der poststien hadde gått, men ble fornuftig nok lagt lenger mot øst og nord, slik at den passerte mer av bebyggelsen. Da postveien var ferdig, ble posten fraktet med hesteskyss. Postkjøreren hadde et posthorn, og når han passerte en gård hvor han skulle levere et brev, blåste han i hornet for å varsle mottakerne.
Flere poståpneri
Det andre poståpneriet på Hitra kom i 1861, på Melandsjø. I 1867 kom det første på Frøya, på Svellingen. Etter hvert som lokaltrafikken på øyene ble bedre kom det poståpnerier i samband med dampekspedisjonene. Storhallaren og Hamarvika fikk poståpneri i 1883, Hestvika i 1886, Fillan i 1888, Bustvika, Sistranda og Bogøyvær fikk post i 1893, for å nevne de første. Selv utvær i Froan fikk post tidlig, og både Sørburøy og Halten fikk post allerede i 1889.
Ny tid
Den gamle «postveien» over Hitra er for lengst degradert fra hovedvei til bygdevei, og brukes nå i hovedsak som skogsvei. Det er vel ingen som nå kan huske at den var postvei, men mange husker den fortsatt som eneste veiforbindelse over Hitra. (gammelveien Akset – Lakselva) I dag bringes posten ut over hele øya med landpostbud i bil.
Det er slutt på den tida da folk ble vekket av posthornet når posten kom. Storparten av den barske romantikken som hersket i poståpneriet og skyss-skafferiet Hamn for over hundre år siden hører sagaen til. Turene til Hellandsjøen i stilla eller motvind krevde sine menn, for da måtte de ligge på årene i seigt slit. Men de kunne bruke årene, de gamle hitterværingene.
Turene i medvind og god bør med fylt råsegl falt makeligere, og de satte pris på en herlig seiltur de samme karene. Båtskyssen til Lya i Kvenvær, til Hestvika eller Kyrksæterøra lå ikke langt etter i slit, enten det var to eller fire karer ved årene. Karjolskyssen til Lervågen i Fillan kunne også være ufyselig vinters tid.
Gjestgiveri
Heime i det store våningshuset på Hamn tok husmora og tjenestejentene også sine tørner. De redde senger og skaffet mat og vin til sultne og trette gjester som måtte slå seg til ro på gjestgiveriet for å vente på skyss. Et skyss-skafferi av Hamns dimensjoner måtte selvsagt ha et gjestgiveri.
-Gjestgiveriet ble drevet fram til 1920, og det var til slutt min mor som drev det. Det var mye folk som reiste, og til tider lå det folk nær sagt både inne og ute. Om høsten måtte mange overnatte på låven, det var i jaktsesongen. Det var blant annet mange engelske jaktfolk som kom til Hitra på hjortejakt om høsten, kan Ørnulf Strøm fortelle. Og det var både tingherrer og prester blant gjestene. Gjestgiveriet ble nedlagt i 1920. Da var det ikke lenger noen som reiste med hest og karjol.
Tida som poståpner
Ørnulf sitter fortsatt inne med mange minner fra den tida han var poståpner på Hamn. -I starten da jeg tok over poståpneriet etter min mor, kom posten fortsatt med Mørelinjen. Senere begynte Fosen-båtene å anløpe Hamn, og de brakte også posten til de andre poståpneriene langs ruta. Folk kom til Hamn og hentet posten når båtene kom. Det het seg jo at de skulle komme til en bestemt tid, men de fleste kom når som helst, nærmest døgnet rundt.
Han hadde nok å sti i med, Ørnulf Strøm. For det første krevde naturligvis gården sitt. I tillegg kom poståpneriet, og dessuten hadde han båtekspedisjonen for både Mørelinjen og Fosen-båtene. Landhandel drev han også. Senere ble han bestyrer av telefon- og telegrafstasjonen på Hamn, godt assistert av sin kone Marie.
Nedleggelse
Men Inn-Hitra poståpneri ble til slutt nedlagt i 1968. Etter 133 års drift var det slutt da både Inn-Hitra og Laksåvik ble lagt inn under Sandstad postkontor. Det var for lengst slutt på den tida da all posten til øyene gikk om Hamn.
-Da poståpneriet ble nedlagt, tok de med seg alle postprotokollene fra Hamn. Jeg ble arg, og ba dem bare ta med seg alt sammen. I ettertid har jeg nok angret en del på at jeg ikke kjempet mer for å beholde dem. Det gamle posthornet tok de også. Sant og si er jeg ikke sikker på om protokollene eksisterer lenger. Det er synd dersom de har gått tapt, jeg hadde faktisk tatt vare på den første protokollen fra 1835, berettet Ørnulf Strøm.
Fire generasjoner
Som nevnt var det Nils Just Strøm som var den første poståpneren på Hamn. Hans eldste sønn Christopher Lossius Strøm, født 1830, overtok posten og gården etter sin far. Han var også ordfører. Da han døde barnløs, overdro hans enke gården til hans yngre bror, Daniel Saras Strøm, født 1842. Han overtok også posten og han var ordfører en periode. Hans eneste barn var Sara Christine Strøm, som var født i 1875. Hun giftet seg med sin fetter Daniel Christopher Strøm, født 1965 på Magerøy i Heim. I 1896 overtok han gården og posten etter sin svigerfar. Da han døde i 1916 overtok enken Sara posten, til hun til slutt overdro den til sønnen Ørnulf (f. 1898). Han ble dermed den siste poståpneren på Hamn. Da Inn-Hitra poståpneri ble nedlagt i 1968, var det fjerdegenerasjons poståpner som la ned arbeidet.
(Kilde: Sverre Utseth og lokalavisa Hitra-Frøya)