Av Svend Sivertsen - Artikkel i Skarvsetta 2020
Ørnulf Strøm hadde gården Hamna. Der var det også postkontor og han drev landhandel fra tidlig på 1930-tallet. Tidlig på 1970-tallet var det slutt med butikkdrifta i Hamna.
I løpet av de siste 50-60 åra har det skjedd en revolusjonerende utvikling på mange områder i vår lille kommune. Bosettingsmøsteret har endret seg, infrastruktur er bygd ut og gjort endringene mulig. Bedre veier og nye bruer har blitt bygd, nye trafikkmønstre og nye bussruter er opprettet og binder bygder og sentrum sammen. Veien langs Straumfjorden til Gryta var et voldsomt framskritt og gjorde det mulig å kjøre rundt hele Hitra for første gang i 1967.
Elektrisiteten kom som en velsignelse og åpnet for helt nye muligheter. Fergesamband med fastlandet endret svært mye. Først kom fergesambandet fra Forsnes til Smøla og Kristiansund i 1961 og knyttet Hitra nærmere Nordmøre. Både handel og persontrafikk på den sør- og vestlige delen av Hitra ble trukket enda sterkere i den retninga. Men også i tidligere tider ble folk trukket vestover. Jektefarten med tørrfisk og sild fra Hitra gikk i retning Møre og Kristiansund. Alle varer ble fraktet sjøveien, og byen for mange hitterværinger var Kristiansund. Der solgte de fisken sin og der kjøpte de varer. Møre og Romsdal Fylkesbåtar hadde båtruter som anløpte flere steder på Hitra. Mørebåtene var et kjent begrep.
Hver grend sin butikk
Årboka har en sak om utviklinga på Hitra de siste 50-60 åra, og vi har sett på hvordan den har endret eksistensgrunnlaget og mulighetene for butikkene. Vi har vært nødt til å sette en startstrek ved kommunesammenslåinga 1963/1964. Mange kjente handelssteder har vært i drift omkring på Hitra lenge før, mange gamle handelssteder har også fått fyldige omtaler i lokalhistoria som Hopsjøen og Aunøya. Nå velger vi å sikre omtale og få fram den nære historia etter 1963. Hva har skjedd med butikkene, hvorfor har det skjedd, hvem har overlevd i den nye tida?
Og det er på høy tid at vi prøver å fortelle historia, for allerede har det vært utfordrende å få beskrivelser og faktaopplysninger fra denne epoken. Når vi har snakket med berørte, slekt og pårørende, har svaret ofte vært – det er ikke så mange å spørre. De som var med i starten og kjente historia best, er borte.
Utviklinga har gått fort og den har vært dramatisk for både enkeltpersoner og for mange utkantgrender. Det hadde vært ei tid der folk måtte gå i all slags terreng, etter stier langs berg og myr, når de skulle til butikken og barna til skolen. Båten var eneste framkomstmiddelet når folk skulle reise på besøk og delta i sosiale, eller kommunale sammenkomster. Veier fantes nesten ikke, men det var ei brytningstid der arbeidslag svingte slegga, brukte skufla og kjørte «sluskbåra» for å få fram nye veistubber.
Nye veier og bruer
I løpet av disse åra har veier, bruer og ferger gjort hele lokalsamfunnet mindre på en måte. Avstandene har blitt kortere, og ikke minst har tida folk bruker til å reise fra A til B blitt voldsomt redusert.
Aller størst betydning for utviklinga fikk fergesambandene som ble åpnet i mai 1964, med faste fergeavganger mellom Sandstad og Storoddan i Hemne, og ferge mellom Kjerringvåg og Flatval. Med ett ble det bil- og bussforbindelse til Orkdal og Trondheim, og vareleveransene til butikker og næringsdrivende kom etter hvert med godsbiler direkte fra grossistlager i Trondheim. De små samfunnene våre ble straks mye sterkere orientert i retning Trondheim som ble byen der handel lokket, og mange offentlige tjenester var lokalisert for alle trøndere.
Tida gikk og mange små steder fikk ikke lenger anløp av rutebåten, og dermed fikk heller ikke butikkene levert varene på kaia. Sjøverts varetransport fikk konkurranse fra godsbilene som snart kjørte dagligvarene helt fram til butikkene. Til å begynne var det slik at butikdriverne måtte til nærmeste dampskipskai og laste opp og kjøre heim varene selv. Rutebåtekspedisjonene hadde jevnlige anløp av godsbåten «Yrjar». Enkelte fikk lenge varene med godsbåten, blant annet ved Hestvika kai der Trygve Kaald var sjefen. Børøysundet og Hestvika har lange tradisjoner som varelager, båtekspedisjon og skysstasjon. Hit kom rutebåtene til Fosen Trafikklag med passasjerer og varer. Det var utgangspunkt for bussrutene for folk som kom fra Trondheim med båten og skulle videre i retning Sørhitra og Uthitra. Godsbilen lastet opp varer for utkjøring til store deler av Hitra. Godsbilen ble et begrep, og blant de første som kjøpte storbil og kjørte ut varer var Sivert Kasper Strøm, og etter hvert hans bror Karl Hjalmar. Øyvind Øyen hadde også godsbil og kjørte ut varer til butikkene.
Assortert landhandel
Fergeforbindelsen med fastlandet resulterte i enorm trafikkøkning. Ennå i 1964 da fire kommuner ble til en, var det ikke sammenhengende veinett rundt Hitra. Veien fra Kvenvær til Straum var ikke ferdig før i 1967. Fergeforbindelsen mellom Fillan og Brøttingsvågen på Fjellværsøya kom heller ikke før i 1967, og samme år var brua over Knarrlagsundet ferdig. En voldsom omvelting innen samferdselen fant sted i en kort, hektisk periode.
De lokale handelsmennene som det var mange av, måtte raskt tilpasse seg ny tid, og mange av dem fikk utfordringer med å overleve. Ved kommunesammenslåinga var det ca 40 butikker, eller landhandlere, omkring i nykommunen.
Varetransporten ble totalt endret og folk reiste mer etter som veinettet ble bygd ut og bussruter satt opp. Handelen var i sterk endring. Før godsrutas tid, måtte butikkdriveren selv hente varene, først med hest og vogn, og inn på 1950-tallet fikk noen lisens til å kjøpe egen varebil dersom de kunne legge fram attest på at de hadde behov for bil i næringsøyemed. Ennå var det ikke mange som hadde bil på Hitra.
Mange handelsmenn hadde levd og drevet sin virksomhet i fattigslige tider, folk hadde ikke mye å rutte med. Butikkene var ikke store, og vareutvalget bare det aller nødvendigste. Ofte drev disse handelsmennene med kjøp og salg av fisk og sild i tillegg. De kjøpte fisk av bygdas fiskere, de saltet og la i kasser som de solgte videre til oppkjøpere i byen, og noen tørket fisk på hjell og solgte i Kristiansund. Noen hadde større fartøyer og gikk til Lofoten og kjøpte opp fisk som de saltet og tørket. Noe ble sendt med rutebåten, var partiene større var det fraktefartøyer som kom og hentet kassene. Noen handelsmenn hadde også egen fraktebåt.
Ei grend med respekt for seg selv hadde hatt sin lille ass.landhandel. Folk var vant til at det var sjøveien som var viktigste vei til butikken. Veiene var få og til tider uframkommelig når det var mye snø. Da tok sjøvante hitterværinger seg ned til naustet, drog ut færingen og satte kurs for handelsmannen. Slik var situasjonen omkring på hele Hitra. Nå ble det endring.
Grossisthandel fra bil
Og det som kom til å endre utviklingen aller mest, var da grossistbilene kom i gang med faste kjøreruter rundt Hitra, og hver handelsmann kunne plukke ut det han ville ha og fikk varene levert på stedet. Bilene kom til butikkene med rikt utvalg av ferske varer, og handelsmannen som det fortsatt het den gangen, kjøpte det han ønsket. Mannen i bilen var både sjåfør og selger. De nye, store varebilene, noen hadde til og med fryse- og kjølebiler, kjørte rundt til hver enkelt handelsmann og solgte varer som frukt og grønsaker, kaffe, kaker, salater, is, kjøttvarer, øl og mineralvann o.l. rett fra bilene.
Den første som startet med grossist-rute var Otto Åberg. Han var framsynt, og allerede i 1963 kjørte han frukt og grønnsaker for Banan-Mathissen til Hitra via ferga fra Kristiansund til Forsnes. Han lastet opp storbilen ved lageret i Trondheim på morgenen, kjørte til Kristiansund på ettermiddagen og tok siste ferge fra Kristiansund via Smøla til Forsnes om kvelden. Nede i veien til fergeleiet på Forsnes bodde Thormod Ottervik. Han hadde også en liten landhandel på den tida. Åberg fikk avtale med han om overnatting, og morgenen etter startet han på en lang salgsrute på Hitra.
Åberg flyttet til Hitra med familien og bygde hus og varelager i Hestvika etter hvert. Derfra kjørte han ut varer for storgrossistene Banan-Mathissen, Kjeldsberg og Stabburet hver eneste dag. Foruten rute rundt på Hitra, hadde han rute på Frøya hvor det var omtrent samme antall butikker. Likeså tok han ferga til Storoddan en gang i uka og kjørte fast rute til handlende i Hemne. Øl og mineralvann ble kjørt ut fra eget Dahls-lager i Børøsundet, det sørget Nils August Strøm for. Også Bøndernes Salgslag og Løvold i Kristiansund kjørte tidlig rute med kjølebiler fulle av pålegg og annen kjøttmat.
Vanskelig omstilling
Den tradisjonelle butikkhandelen måtte omstille seg. De små utkantbutikkene møtte nå en stadig tøffere hverdag, og mange greide ikke å overleve. Mange hadde ikke annet valg enn å legge ned. På midten av 1960-tallet var det mange og svært små butikker. Det var blant annet fem butikker på Dolmøya, på Fjellværsøya/Ulvøya var det sju. På Innhitra var det i alt ti.
I årboka presenteres en kort historie om hver av de ca 40 butikkene. Fakta og opplysninger er innhentet fra folk som sto dette nært, og gjennomgangstonen er at butikkene ble for små og omsetninga for lita i ei ny tid der avstandene ble kortet inn og folk fartet mer. På 1970-tallet begynte også utbyggingen av sentrumsområdet i det nye kommunesentret Fillan å merkes. Nye arbeidsplasser både offentlige og private, ble skapt. Mange handlet i tilknytning til arbeidsstedet sitt der det vokste fram nye tilbud og tjenester, og dette virket fort inn på omsetninga til en liten utkantbutikk.
Aller sterkest merket butikkene den store endringen i handlemønster som kom utover på 1980-tallet med Hitratorget og mange spesialbutikker som vokste fram i Fillan. Den lille ass.landhandelen fikk det vanskelig. Mange peker på disse utviklingstrekkene og forteller om egne erfaringer.
I 2020 er det kun sju dagligvarebutikker på hele Hitra. Det er to dagligvarebutikker i Fillan som har kommet som nyetableringer, Rema 1000 og Coop Extra. Av de gamle som eksisterte midtveis på 1960-tallet, er det disse fem som fortsatt eksisterer:
Aug.Faxvaag (Joker Kvenvær), O.Sivertsen Dagligvarer (Bunnpris Sandstad), O.Selvaag Eftf (Joker Knarrlagsund), Dolmøy Handel (Joker Dolmøy) og Nærmat, Melandsjø.
Otto Åberg (1938-2020) er kilden vår når vi ramser opp 40 butikker som drev dagligvarehandel på Hitra på 1960-tallet. Noen la ned driften i løpet av det første tiåret, andre greide å holde det gående noen år, men butikker ble nedlagt i tur og orden i perioden på 50-60 år.
Åberg gjenoppfrisker kjøreruta fra varelageret sitt i Hestvika rundt Hitra og Dolmøya, og ut til Fjellværsøya og Ulvøya etter at ferga fra Fillan til Brøttingsvågen kom.
Vi har delt inn butikkene etter gammel-kommunene
FILLAN
K.H. Norbotten & Co, - Sæthers Dagligvarer, - Fillfjorden Samvirkelag,
D.A. Danielsen (Tranvikan).
Ansnes Samvirkelag og S.A. Fjeldvær (Fjeldvær Dagligvarer)
Fjellværøy Samvirkelag, - L.Sandstad, (Aukan) og Wessel Skarsvaag, Nordbotn
O.Selvaag Eftf, - K.S. Røvik, - Trollheimen Handel og Kristine Bergli
HITRA
Barman Handel, - Hitra Samvirkelag, - Hamarvik Samvirkelag avd 2 (Vikan), - Martin Eide og Hitra Handel (Nærmat).
Dolmøy Handel, - Johs. Breivoll, - Olaf Ramsli, - Stadsvik Handel og Nærmat Rabben & Øien, Hestnes Handel og Trygve Strøm Handel, Straum.
KVENVÆR
Aug. Faxvaag, - Gus D. Kvam, Grefsnesvågen, - Isak Hegerberg (Monsøya og Stein), - A. Ingebrigtsen, - Rognvik, Gjøssøya, - Risøysund og Forsnes Handel (Ottervik / Forsnes)
SANDSTAD
Nils Strøm AS, - E. Norbotten Eftf, - O.Sivertsen Dagligvarer, - Sandstad Samvirkelag, - Skatvold Kolonial, - Kolbjørn Hansen Handel, - AS Ørnulf Strøm, Hamna, - Rolf Kaald & Co, - Hermann Svenning, Kvammen og Utset Innkjøpslag.
For å lage denne historia om butikkene har vi brukt mange kilder, ikke minst bladd i gamle lokalaviser og snakket med mennesker som selv har vært involvert enten direkte, eller gjennom slekt og venner. Flere har delt bilder med oss. Vi har nevnt kilder under hver butikk og håper vi ikke har glemt noen. Noen har bidratt ekstra og skrevet historia til butikker de kjente godt.
Lovise Aukan drev butikken L. Sandstad på Fjellvær sammen med mannen Anton. Det var slutt i 1998.