Hitra historielag inviterer til treff og omvisning på Dolm lørdag 19.sept. - Dolm har en spesiell plass i vår historie, stedet har et eget historisk sus over seg. Nå har det skjedd mye på Dolm i det siste, utgravinger, oppgraderinger, nye stier og skilting, og dette ønsker vi å fortelle mer om, sier Svend Sivertsen, leder i historielaget.
Det er en spesiell stemning som ligger over Dolm. Midt i et gammelt kulturlandskap bestående av beitemarker, slåttemarker, ruiner og århundre gamle løvtrær, finner vi det som trolig er Hitras mest historiske bygg – Dolm kirke.
Konservator ved Kystmuseet, Hans Jakob Farstad, vil fortelle oss mer både om opphavet til navnet Dolm, om teorien at det stammer fra det gamle ordet «Dølje» som betyr gjømme eller skjule. Det ligger en viss mystikk i den betydninga, og den mystikken er fremdeles til stede. I dag kan Dolm virke litt fjernt og perifert, men en skal ikke mer enn 100 år tilbake i tid før Dolm var senteret for kirkelig, og dermed også det meste av sosial aktivitet på Hitra. Historia til Dolm kirke strekker seg derimot mye lenger tilbake i tid, nøyaktig hvor langt er fremdeles knyttet en del usikkerhet til. De skriftlige kildene er få, men en god del svar kan finnes i arkitekturen. Det vi vet er at kirka ble bygget mens Norge fremdeles var et katolsk land.
I nyere tid finnes derimot et langt rikere materiale, og det eksisterer også flere bilder fra kirka, slik den framsto før skjebnestøtet 3.februar 1920, da lynet slo ned i tårnet på kirka. Det var den siste av en rekke branner og ødeleggelser som hadde herja Hitra prestegjeld sin hovedkirke.
Dagens kirke er bygget opp igjen i tiåra etter brannen og ble først vigsla i 1992, men murene tilhører fremdeles den gamle kirka. Om murene kunne snakke hadde de kunnet fortalt oss mye om fortida. Innenfor disse murene har folket samlet seg i motgang og medgang, flørtende blikk er blitt sendt mellom kirkebenkene, og her har mang ei hending vært diskutert på kirketrappa. Da var Dolm et sentralt sted for dagliglivet, i dag er det en fin plass for ettertanke.
Kystmuseet, som forvalter kulturlandskapet på Dolm har hentet fram flere bilder av Dolm kirke, som de vil dele med historielaget den 19. september. Hans Jakob Farstad blir dagens omviser, og vil gi de frammøtte innblikk i Dolm kirke sin lange og tidvis svært så turbulente historie. Farstad kan love en bilderik og interessant omvisning, og kan fortelle at det også vil bli presentert en kort video fra da sogneprestens bolig forsvant i brann den 7.juli 1963.
Øyregionenes eneste middelalderkirke er bare et av de mange kulturminnene som finnes på Dolm, men mange kan være skjult eller utenfor allfarvei. Kystmuseet har fått på plass en sti ned til Åkervika, ei eldre slåttemark med svært variert flora. Nå arbeides det for å få på plass en sti ned til den gamle husmannsplassen Skreddarøya. Historiker og tidligere museumsdirektør Svein Bertil Sæther, har lagt ned et møysommelig arbeid for å få fram historia til denne spesielle husmannsplassen. Her finner vi Hitras aller første skolestue, Et stamperi som stampa ull til vadmel, og her fikk Hitras første jordmor muligheten til å ta jordmorutdannelse i Kristiania. Skredderen som Skreddarøya har fått navnet sitt etter, har vist seg å være vanskeligere å finne, men Sæther har flere kandidater.
- I sommer fikk Kystmuseet på plass flere skilt ved mange av Dolms kulturminner, og nå kan alle som vil orientere seg om den rike historia ta turen til Dolm på historielagets treff, oppfordrer Svend Sivertsen og Hans Jakob Farstad.
Kirkeforeninga på Dolm ønsker også velkommen og vil også tilby servering på låven, lover Roger Antonsen som er leder av foreninga.