Motorkutteren «Veø» av Sandstad forliste utenfor Flatanger i et forrykende uvær vinteren 1929. Hele besetningen på fire omkom i uværet. Det var skipperen Marius Olsen (gift og tre barn), Paul A. Strand, Hjalmar Næss og Ola Skjevikdal. Alle fra Hitra. Rett etter tragedien skrev Aksel Næss, bror til Hjalmar Næss, denne beretningen, datert 29. mars 1929. Her er hans tanker og beskrivelse på verseform:
I nitten niogtyve, fredag den første mars, motorkutter Veø fra Trondheim gikk med last.
Med fire manns besetning til Lofoten kurset mon gå, en sørgelig beretning det ble om dem å få.
Før de kursen satte mot nord, de skulle hjem, ei noen kunne fatte at døden ventet dem.
Så håpefulle i sinne de drog på ferden, de leden kunne finne, tross mørke, storm og sludd.
Natten den var i vente, da hjemmets havn de forlot, leden godt de kjente.
Men lykken var imot.
I nattens løp seg hevet truende skyer i vest, naturen voldsomt bevet for den ventende blest.
Hastig i all sin vrede, orkanenen rasende kom. Da ble der ingen glede på havet og ferdes om.
De ante ei den fare hvori de kom så bratt, i dødens lumske snare som bytte de ble tatt.
De stolte kun på skuten, maskin, kompass og ror. De stolte dessforuten på sjøvante menn om bord.
De viste seg dessverre at alt det ble som strå, når selv almaktens Herre, han ville blåse derpå.
Orkanen voldsomt brølte og sjøen den gikk høyt. For Folla «Veø» ei nølte, men la frimodig ivei.
De scener som nu følger, jeg ei beskrive kan. Av Follas frådende bølger «Veø» knustes mot land.
Utenfor Flatangertraktene er brenninger, båer og skjær, som «Veø» den stormfulle natten i mørket var kommet for nær.
I døden besetningen trådte, håpet og redning det brast. I evigheten de måtte, tenk i en sådan hast.
Farvel da kamerater og takk for tiden her. Farvel min kjære broder, dypt du savnet er.
Jeg skriver disse linjer til minne etter deg, en hilser jeg deg bringer fra hjemmet og fra meg.