• Hjem
  • Om oss
  • Bøker
  • Bilder
  • Lenker
  • Kontakt oss
  • Bli medlem
  • Søk
Menu

Hitra historielag

  • Hjem
  • Om oss
  • Bøker
  • Bilder
  • Lenker
  • Kontakt oss
  • Bli medlem
  • Søk

Siste innlegg:

Featured
May 1, 2024
Ærespris til Arnfinn Aune
May 1, 2024
May 1, 2024
Apr 28, 2024
Kulturprisen til historielaget!
Apr 28, 2024
Apr 28, 2024
Apr 25, 2024
Trollheimen Handel, Knarrlagsundet
Apr 25, 2024
Apr 25, 2024
Apr 25, 2024
Butikken til Johs. Breivoll
Apr 25, 2024
Apr 25, 2024
Mar 31, 2024
Utkantbutikkene som forsvant
Mar 31, 2024
Mar 31, 2024
Jan 5, 2024
Oppdrettspioneren Arne Ratchje
Jan 5, 2024
Jan 5, 2024
Nov 27, 2023
Historien om ungdomshuset i Tranvikan
Nov 27, 2023
Nov 27, 2023
Nov 7, 2023
Bilder fra medlemsturen til Stora og Vedøya.
Nov 7, 2023
Nov 7, 2023
Apr 26, 2023
Portrett av en skytterveteran.
Apr 26, 2023
Apr 26, 2023
Jan 25, 2023
BEKKNESSET – husmannsplass under Dolm prestegård i ett hundre år
Jan 25, 2023
Jan 25, 2023
FRA ASTOR CANNING: Krabben renskes med nennsomme hender. Skall og avfall skyves ned i en renne på hver side av bordet. Denne tømmes jevnlig og avfallet går i kassene nærmest. Rent, hvitt krabbekjøtt legges på brettene midt på bordet. På venstre side…

FRA ASTOR CANNING: Krabben renskes med nennsomme hender. Skall og avfall skyves ned i en renne på hver side av bordet. Denne tømmes jevnlig og avfallet går i kassene nærmest. Rent, hvitt krabbekjøtt legges på brettene midt på bordet. På venstre side av bordet, f.v. Alette Mikalsen, Lena Eriksen, Anette Lian, Johanna Utsetø, Augusta Sandstad, Gunhild Sandstad, Gudrun Larsen og Borghild Wollan. (Bildet tilhører Torleif Strøm)

Hermetikkhistoria i øyregionen

November 04, 2018

Hermetikkhistoria er ikke noe som kun hører Stavanger og byene til. Den første hermetikkfabrikken på Hitra og Frøya dukket opp allerede i 1910. Det var væreier Tobias Borthen som fram til 1915 produserte fiskehermetikk i tranbrenneriet sitt på Halten. Ikke mange år senere var det hermetikkfabrikker flere steder på øyene. Da industrialiseringa for alvor kom til distrikta, var det i form av tinnbokser med fiske- og krabbehermetikk. Det er fagkonsulent ved Kystmuseet i Sør-Trøndelag, Hans Jakob Farstad, som forteller dette. Kystmuseet ønsker nå å få samla historia om hermetikkindustrien på Hitra og Frøya.

Å hermetisere mat gjorde det mulig for kystbefolkninga å utnytte fiskeressursene på en ny måte. I små viker langs kysten og på øyer ute i havgapet vokste det fram små og store hermetikkfabrikker. Bare i området Hemnskjela – Halten var det i perioden 1910 – 1980 vokst fram 17 forskjellige fabrikker. Kreative kystfolk startet opp i små skur med hånddrevne falsemaskiner, mens handelsmenn satset på stordrift og moderne lokaler. Hermetikken banet vei for mangt et entreprenørskap. Et eksempel er Einar Boneng, som i 1922/23 skapte en flytende hermetikkfabrikk i ei ombygd jakt. Her ble det hermetisert flere tusen bokser torskerogn. Fabrikken gikk under navnet «Noahs ark», og varte bare en sesong. Det skulle likevel bane vei for mange nye prosjekter.

Nye fabrikker betydde nye arbeidsmuligheter. Spesielt var det kvinnene som grep muligheten til å ta del i arbeidslivet, for mange ble dette den første arbeidsplassen utenfor hjemmet. Men å være arbeiderske i hermetikkindustrien var ikke noen dans på roser.

I 1939 sendte stortingsmann Adolf Solbubæk inn følgende klage over krabbefabrikkene i Nord-Frøya. «Fra flere hold har jeg mottatt besværinger over arbeidsforholdene av de såkalte krabbefabrikker. Der klages over at den daglige arbeidstid er 10-ti- timer uten tillegg i betaling. Videre at arbeidslokalene består av en tynn enkelt gissen bordvegg med stadig gjennomtrekk, og uten at det er ovnsvarme. Liksom skrell, skitt og søl, ligger over det hele, og i dette tilvære er det at de kvinnelige arbeidersker sitter og arbeider med nedlegging av krabben til hermetikk».

Stortingsmannen fikk riktignok svar på sin kritikk, med det er ingen tvil om at arbeidet var ei påkjenning for de mange kvinnene og ungjentene som rensket krabbe, sorterte småsild og steamet bokser. 

Det var krabben som skulle bli den store salgsvaren på Hitra og Frøya. I 1913 startet Johan Dalen den første krabbefabrikken på øyene, og på slutten av 1930-tallet var det hele sju fabrikker på Hitra og Frøya, blant annet de to store fabrikkene Titran Canning og Hopsjø Preservering. Her ble det nedlagt stuet krabbe, rogn, røykt småsild i olje, fiskeboller og fiskekaker. Etter hvert skulle det komme forskjellige produkter ut av fabrikkene på øyene, alt fra hvalkjøtt til bacalao, til og med raudåte ble hermetisert og solgt.

Historien om de mange hermetikkfabrikkene er spredt, og i mange tilfeller nesten helt borte. Av de få som en gang arbeidet i de hektiske fabrikklokalene, er et fåtall som er igjen. Farstad forteller at de har planer om både en utstilling og publikasjon om temaet, men håper på støtte fra næringsliv og kommuner. Svært mange har foreldre eller besteforeldre som jobbet i hermetikken, og kanskje vil dette være med på å forstå deres arbeidshverdag. Farstad påpeker også at museet ønsker svært gjerne å komme i kontakt med personer som sitter med informasjon om de forskjellige bedriftene. I tillegg er vi opptatt av å komme i kontakt med personer som har jobbet på fabrikkene, sier Hans Jakob Farstad til slutt.

Om hermetikkhistoria knyttet til Astor Canning i Hestvika, fins mye av historia nedskrevet i den nye boka 70 års industrihistorie i Hestvika, som nå er i salg.

 

Etikett: Fra fiskekaker produsert på fabrikken til Johan O Dalen. I tillegg til fiskekaker, produserte også Dalen krabbehermetikk. Johan O Dalen var en av de tidligste til å begynne med krabbehermetikk på Hitra og Frøya. Utlånt av Anne Johanne Dalen…

Etikett: Fra fiskekaker produsert på fabrikken til Johan O Dalen. I tillegg til fiskekaker, produserte også Dalen krabbehermetikk. Johan O Dalen var en av de tidligste til å begynne med krabbehermetikk på Hitra og Frøya. Utlånt av Anne Johanne Dalen Stensø


 Liste over hermetikkfabrikker på Hitra, Frøya og Hemnskjela.

Haltens Fabriker – Tob U. Borthen – Halten

Johan O. Dalen – Forsnes

Hopsjø Preservering/Hitra Canning – Melansjø

Einar Boneng A/S  - Leirvikhamn

Titran Canning – Titran

Torger Edvardsens krabbe-hermetikkfabrikk – Gjæsingen

Wilhelm Kavli – Gjesingen

Hovde Preservering – Lamøya

Bristol Canning – Hemnskjela

Astor Canning – Hestvika

Frøya Canning – Siholmen

Leirvikhamn Canning – Leirvikhamn

Kvenvær Hermetikkfabrikk – Helsøysund

Mausund Fiskesamvirke - Mausund

Bekken fiskesamvirkelag – Storhallaren

Haukvik Hermetikkfabrikk - Balsnesaunet

Inge Berge Hermetikkfabrikk - Mausund

← Størjefiske i 1960«Veø»’s forlis – 1929 →
Back to Top

Leder i Hitra historielag, Lars Erik Strand Vitsø
Copyright © Hitra historielag | 2018