Hitra historielag og Kystmuseet er nå klar med en ny utgave av årboka Skarvsetta, den 13. i rekken. 185 sider spennende lokalhistorie.
I mange år har hver utgave hatt eget tema, alt fra krig og folkestyre til skyttere, skole og hermetikk. Denne gang har redaksjonen valgt å være åpne for at andre kan bidra med lokalhistorie uten at de er bundet av et bestemt tema. Det har resultert i en fyldig bok med 12 ulike artikler som tar for seg forskjellige historier og emner fra Hitras lokalhistorie.
Hitra historielags leder, Svend Sivertsen, og tidligere Kystmuseumsdirektør, Svein Bertil Sæther, har vært redaktører for årboka.
- Erfaringen viser at det er viktig å få med artikler fra hele øya slik at alle finner noe fra sitt nærområde de kan kjenne seg igjen i. Det synes jeg vi har klart, bl.a. gjennom serien med de gamle dagligvarebutikkene, forteller Sæther.
Boka starter med historien om den siste kirkebrannen på Dolm. I år er det nemlig 100 år siden dette skjedde, og Svein Bertil Sæther tar oss med tilbake til den dramatiske dagen i 1920 og tiden etterpå.
40 dagligvarebutikker
Størst plass i årboka er viet fortellingene om de mange dagligvarebutikkene som fantes i nesten hver grend på øya.
Svend Sivertsen, som har ansvaret for artikkelserien, forteller at de har valgt å ta utgangspunkt i dagligvarebutikkene som eksisterte ved kommunesammenslåingen ved årsskiftet 1963/64.
- Da var det 40 forskjellige butikker her ute, forteller Sivertsen som fikk god hjelp av Otto Åberg for å kartlegge alle butikkene.
Hva var årsaken til at det ble startet butikk her og hvem sto bak? Og hvordan har det gått og hvorfor, er spørsmål han prøver å gi svar på. Artiklene er også krydret med mange historiske bilder av tidligere kjøpmenn.
I dag eksisterer bare fem av de 40 butikkene. I tillegger er det kommet til to nye (Rema og Coop Extra).
- Men vi må legge til at vi denne gang ikke fikk med oss de gamle butikkene i den nye delen av Hitra, dvs i områdene Vågan, Hemnskjel og Kongensvoll, påpeker Sivertsen. Men han håper disse butikkene skal få sin plass i neste utgave av årboka.
Skreddarøya og epidemier
Foruten historien om kirkebrannen på Dolm, har Svein Bertil Sæther også skrevet en artikkel om Skreddarøya i Dolmsundet hvor han prøver å beskrive livet som var her. Visste du forresten at Anders Jektvik er av etterkommerne av folket på Skreddarøya?
- Artig å dra en direkte historisk linje fram til i dag og til en kjent hitterværing, smiler Sæther.
I tillegg har han en tidsaktuell artikkel om sykdommer og plager som rammet hittersamfunnet før i tida.
- «Å, kor klein vi va», er den treffende tittelen på den fyldige artikkelen som samler historien om bl.a. epidemier som har herjet i øyværingene opp igjennom årene.
Kvartsbrudd, krabbefiskere og redningsaksjon
Bernt Fjeldvær har også bidratt med tre artikler. Han forteller om kvartsbruddene på Fjellværsøya, krabbefiskerne på Tarva og redningsaksjonen i Hamningberg i 1894.
Turid Trapnes Binde har bidratt med en sak om øya Stora ved Trondheimsleia, mens Elisabeth Hartmann Krafft forteller om kapellanen på Øya i Barmfjorden. Dette er historien om Bertel Langballe Hartmann som kom flyttende med familien til Hitra på 1800-tallet.
- Jeg synes det er stor stas når vi får inn slike overraskelser i form av historier vi ikke kjente til, sier Svein Bertil Sæther.
Lise A. Hauge serverer historien om smedmester Knut Knutsen på gården Elva på Melandsjø, mens Arnfinn Aune byr på 150 gamle ordtak fra Hitra. Til slutt forteller Hans Jakob Farstad om prosjektet med å ta vare på gamle stedsnavn.
Lørdagstreff
Årets utgave av Skarvsetta lanseres på Lørdagstreffet på Kystmuseet førstkommende lørdag (28. november). Her vil boka bli presentert for publikum, og historielagets medlemmer kan få med seg et eksemplar heim. Etter dette blir årboka sendt ut til de andre medlemmene samt legges ut for salg, bl.a. i Museumsbutikken.
Samarbeid
Skarvsetta utgis i fellesskap av Kystmuseet og Hitra historielag, og Svend Sivertsen og Svein Bertil Sæther er svært godt fornøyde med samarbeidet.
- Utgivelsen av Skarvsetta er et stort og krevende prosjekt. Uten godt samarbeid tviler vi sterkt på at det hadde blitt noen årbok, mener de to.
De benytter samtidig anledningen til å takke for mange gode bidrag.
- Veldig hyggelig at folk uoppfordret kommer med innspill og stoff. Det setter vi pris på, sier Sivertsen og Sæther.