Denne gripende fortellingen er det Leif Holm, som nå bor i Hegra, som har skrevet. Han har lagt den ut på Facebook, og Hitra historielag har fått lov å bruke den for å fortelle en viktig del av vår lokalhistorie. En brutal virkelighet for en stor barnefamilie som kjempet for å få endene til å møtes, og heller ikke slapp unna de alvorlige epidemiene som herjet mange lokalsamfunn for hundre år siden. Det var tuberkulose i mange heimer, og etter hvert fikk mange spanskesyka. Mange døde, og her forteller Leif den dramatiske familiehistorien som er viktig for å forstå lokalhistoria vår :
Det er nok ikke mange gjenlevende som kjenner historien bak dette bildet lenger, så jeg tenkte at det kunne være greit å dele den med et forum som Hitra Historielag slik min far Karl Oskar Holm fortalte den. Det er snakk om lokalhistorie.
Bildet er tatt sommeren 1916, og det har hengt på veggen i stua på Hamnavollan så lenge stedet ble brukt av etterslekta. Hamnavollan var husmannsplass under Hamna gård på Innhitra fra 1904 til 1941, da eiendommen ble fradelt og kjøpt av min farfar August Martin Pettersen Holm.
Litt forhistorie: Mine farforeldre August Martin Pettersen Holm (opprinnelig fra Sparbu) og Stine Augusta Jensdatter Nesset møttes antagelig første gang mens August deltok i sildefiske i Bjørnavågen tidlig på 1890-tallet. De giftet seg 8. november 1895, og da hadde de allerede fått datteren Ingrid Cecilie, født 17. juli 1895. De første årene bodde de på Nesset, men etter hvert som barneflokken vokste ble det nødvendig å finne et annet sted å bo for den unge familien. I 1902 flyttet de til Storvika på Innhitra (Aksetgrenda) som leietakere. På dette tidspunkt hadde de 4 barn.
I 1904 flyttet de imidlertid fra Storvika til Hamnavollan, som inntil da hadde vært utmark / beiteområde på Hamna gård. Området hadde et areal på ca. 20 mål, og ble bygslet som husmannsplass med tilhørende betingelser. Av de 20 målene var ca. 5 mål dyrkbar jord. De hadde kjøpt en tømmerkasse fra et stabbur som hadde stått på en av øyene inne i Hemnefjorden, (jeg mener å ha hørt at det sto på Jamtøya) og slept stokkene over fjorden til båtstøa på Hamnavollan. Oppe i bakken hadde August på forhånd gravd ut kjeller og satt opp en 1 meter tykk gråsteinsmur, og tømmerkassen ble gjenreist oppå muren. Tømmerkassen ble forlenget mot vest med en like stor bindingsverkdel, slik at de fikk et hus som var 5 x 10 m i 1 ½ etasje. Bildet viser dette huset i bakgrunnen.
Eldstedatteren Ingrid Cecilie reiste til Trondheim etter at hun var konfirmert, og fikk arbeid som hushjelp, visstnok hos en tannlegefamilie. Der ble hun smittet av tuberkulose. Etter et opphold på et sanatorium reiste hun hjem til Hamnavollan antagelig i 1915, og døde der 21. januar 1916. Flere av hennes søsken ble også smittet av tuberkulosen etter at hun kom hjem, og nest eldste datter Olga Marie døde 4. mai 1916. Det var kort tid etter dette det ble bestemt å ta et bilde av familien før tuberkulosen tok enda fler.
En hverdagshistorie fra en annen tid kanskje – mange familier opplevde nok høye dødstall i den tida da tuberkulosen herjet. En kvart million nordmenn døde av denne sykdommen i perioden 1895 – 1955. Men det er vanskelig å forestille seg hvordan det oppleves å miste 5 av 8 barn i løpet av kort tid av en slik sykdom…