Fyldig årbok kommer nov/des

Ny årbok fra Hitra historielag er klar for utsending, forteller Svend Sivertsen, leder av historielaget. Årets tema er «hermetikkens tid» på Trøndelagskysten.

Årboka 2019.jpg


Ei fyldig årbok på hele 170 sider forteller en historie som ble meget viktig for kystens befolkning. Det skapte stor aktivitet blant fiskere som satte sine teiner og leverte krabbe til mange små og mellomstore hermetikkfabrikker som ble etablert i en fart. I det forrige århundre skjøt det opp hele 18 hermetikkfabrikker i øyregionen. Noen av fabrikkene fikk kort levetid, andre ble hjørnesteinsbedrifter i sine nærområder.

Årboka omtaler dem alle. Den første fabrikken på Trøndelagskysten ble etablert på Kongensvoll i slutten av 1890-tallet, Kongensvold Hermetiske Fabrik. Det skulle bli mange framover på 1900-tallet, men stagnasjon og vanskelige markedsforhold for produktene, gjorde det problematisk og mange fikk kort levetid. Den siste hermetikken ble sendt ut fra Titran Canning. Der avsluttes hermetikkhistorien i øyregionen ved den store brannen i 2011.

Hermetikkens tid for øyregionen var da kvinnene kom ut i arbeidslivet. De ble etterspurt arbeidskraft. Kvinnfolka hadde vært heime, giftet seg, fått barn og hadde ansvar for hus og heim. Med hermetikkfabrikkene opprant nye muligheter. Mange kvinner startet yrkeskarrieren ved krabbebordene der krabben ble rensket, pakket og hermetisert. De kunne hente egen lønn.

For ungdom som søkte jobb fans ikke så mange alternativer. Noen reiste ut med fraktefartøyer på kysten, andre gikk i fiskebåten sammen med far og brødre. Noen få hadde såpass stor jordeiendom og gård at de kunne ta over heimgården og leve av den. Andre nyttet høve og ble fabrikkarbeidere, de fikk en fast arbeidsplass å gå til og mange ble veteraner og nøkkelpersoner på arbeidsplassen sin.

Det spesielle med «Skarvsetta 2019» er at Kystmuseet samtidig med lanseringa av årboka, har laget en omfattende utstilling over samme tema. Den åpner i museets lokaler lørdag 30. nov. Hans Jakob Westermann Farstad har hatt ansvaret for opplegget og samlet inn mye av bakgrunnsstoffet både til utstillinga og årboka, og boka skal benyttes som katalog for selve utstillinga. Det er også bakgrunnen til at årboka denne gangen er ekstra omfangsrik og tar med hermetikkfabrikkene på Frøya og i Snillfjord.

Redaktørene, Svein Bertil Sæther og Svend Sivertsen, retter en stor takk til alle som har vært med og bidratt med kildestoff og bilder til årboka og til utstillinga. De oppfordrer også alle som er interessert i lokalhistoria om å bli medlem i historielaget.

Årboka skal presenteres på «Lørdagstreff» på Kystmuseet lørdag 30. nov. Og medlemmer og andre interesserte oppfordres til å ta turen dit. Der vil medlemmene kunne få utlevert boka. Historielaget håper mange vil hente boka selv, for utsending pr. post har blitt veldig kostbart for laget.

Du kan bli medlem ved å gå inn på nettsida www.hitrahistorielag.no og fylle ut skjemaet som ligger der, eller du kan sende oss en mail: post@hitrahistorielag.no  Husk navn og adresse.

Historielaget minner om bildebasen som nå bygges opp på heimesida www.hitrahistorielag.no/bilder  Her finner du nå 800 gamle foto og det skal bli flere.

Mange besøkte Aunøya

Hitra historielag arrangerte treff på Aunøya i august, og nærmere 60 personer tok turen over Djupsundet for å få bedre kjennskap til det gamle handelsstedet i Trondheimsleia der både handelsmenn, jektskippere, smuglere og tollere var innom. Kystmuseet ved Bernt Fjeldvær besørget hurtig transport av folk som skulle til Aunøya denne dagen.

Ved Jektneset på Aunøya der det nå er planer om å bygge ny flytebrygge. Jøsnøya og hurtigbåtterminalen i bakgrunnen. (Foto Astrid Mortensvik)

Ved Jektneset på Aunøya der det nå er planer om å bygge ny flytebrygge. Jøsnøya og hurtigbåtterminalen i bakgrunnen. (Foto Astrid Mortensvik)

Svein Bertil Sæther i den nye storstua på Aunøya der nærmere 60 personer var møtt fram og fulgte hans interessante historiske oppsummering. (Foto Hans Jakob Farstad)

Svein Bertil Sæther i den nye storstua på Aunøya der nærmere 60 personer var møtt fram og fulgte hans interessante historiske oppsummering. (Foto Hans Jakob Farstad)

Det var pensjonert museumsdirektør Svein Bertil Sæther som drog i gang arrangementet med interessant historie om Aunøya og folket. Hans kåseri er i sin helhet lagt ut på nettsida til www.hitrahistorielag.no Se egen sak.

Etter en interessant historisk gjennomgang, var det vandring omkring på øya. Roger Lund tok forsamlingen med på en historisk vandring i kulturlandskapet. Gamle tufter etter tidligere bebyggelse, rester etter det som i 1939 skulle bli sjøflyhangar for Forsvaret, kunne også skimtes.

Storlønna og restene av den gamle frukthagen ble tatt i øyesyn før det ble vandring på gammel sti tvers over øya til Jektneset, rett over sundet for Hurtigbåtterminalen og Wassethers verkstedbygg. Her er det planer for ny flytebrygge som vil gjøre transport til og fra Aunøya mye kortere i framtida.

Derfra gikk turen opp til toppen av øya hvor vi fikk se rester av det som en gang var tollerhytta. Fra utkikksposten ble det jaktet på spritsmuglere som kom med jektene. Og før skogen vokste til, var nok dette en fantastisk plass for å speide etter skip i Leia.

Den mektige storlønna på Aunøya.

Den mektige storlønna på Aunøya.

Tilbake i hovedhuset ble det servert kaffe og vafler. Det sørget Aunøyas venner for. Og leder Roman Lund i venneforeninga, orienterte for arbeidet som Aunøyas venner gjør i dag, arbeidsoppgaver og utfordringer. I løpet av denne dagen fikk venneforeninga mange nye venner som også betalte sin medlemskontingent.  Han redegjorde også for Stiftelsen Aunøya som er den formelle eieren av Aunøya. I dag leies huset ut til arrangement og selskaper, private og offentlige, og inntektene går til å dekke faste kostnader. Huset er i seg selv et lite «hotell» med 10 store rom med egne bad. Det er sengeplass til 25-30 personer. I tillegg står den gamle «Oluf-stua» like ved og har sengeplass til 7-8 personer.

Mange av de frammøtte var på Aunøya for aller første gang og ble imponert over det de fikk se. Standarden på hus og fasiliteter og et vakkert og variert kulturlandskap.

Leder i historielaget, Svend Sivertsen, uttrykte glede over at så mange hadde anledning til å delta på treffet og takket for frammøte. Han håpet deltakerne ville fatte interesse for Aunøya også i tida som kommer. Det ble avslutningsvis luftet hva er Aunøyas vei videre. Hva kan gjøres for å sikre at stedet med bygninger og kulturlandskap blir vedlikeholdt. Utleie på lang og kort sikt, samarbeid med andre instanser som fylkeskommunen og kystmuseet ble kastet fram. Det er nok å ta tak for entusiastene i stiftelsen og venneforeninga.

Det gamle bildet forteller historie

HISTORIE

Leder i historielaget, Svend Sivertsen, ønsker velkommen til grendamøte. Vel 25 historieinteresserte møtte fram. (foto Ingjerd Olsen).

Leder i historielaget, Svend Sivertsen, ønsker velkommen til grendamøte. Vel 25 historieinteresserte møtte fram. (foto Ingjerd Olsen).

Det ble et vellykket grendamøte på Akset da Kystmuseet og historielaget inviterte innhitringer til samling. Mange møte opp med bilder og historier, og praten gikk lett rundt bordene der Hitra Golfklubb hadde lagt godt til rette i sine lokaler.

En quiz med lokale spørsmål om og fra Innhitra var innledningen sammen med en god kopp kaffe. Det var bord mot bord, og bokpremie ble det til laget fra Laksåvika.

Mange hadde med gamle foto som var vel verdt å bli arkivert og ikke minst gjort tilgjengelig for allmennheten med sine historier. Hvert bilde forteller en historie og det er viktig at de som sitter på gamle foto, leter dem fram og tar kontakt med Kystmuseet eller historielaget. Noen vet mer enn andre hvem er hvem og kan svare på enkle spørsmål som hvem, hva, hvor og når. Om ikke alle opplysninger fins, så er det veldig bra å få registrert det som er, og kanskje er det andre som kan bidra med tilleggsopplysninger når de ser bildene presentert. Det er slik Kystmuseet og historielaget ønsker at arbeidet skal foregå.

Kystmuseet hadde også med mange gamle flyfoto fra Aksetgrenda og fikk viktige kommentarer og opplysninger om steds- og gårdsnavn etc som ble en nyttig korrigering av tidligere registreringer.

Tida gikk fort og det var hektisk scanning og registrering av bilder og opplysninger. De som fortsatt sitter med bilder og historier de vil dele, kan ta kontakt direkte med Kystmuseet i Fillan eller historielagets leder, Svend Sivertsen. Da vil de kunne få registrert bildene og historiene for framtida.

Det var populært med lokal quiz ledet an av Svein Bertil Sæther. (foto Ingjerd Olsen)

Det var populært med lokal quiz ledet an av Svein Bertil Sæther. (foto Ingjerd Olsen)

Smaa streiftog i Fillan herred - 1923

Fra Trondhjems Adresseavis; lørdag den 18. august 1923:

Fillan Herred, 1923.jpg

 Efterhvert som aarene gaar, svnes trangen utover bygderne mere og mere at gaa i den retning at de enkelte dele av et større herred vil skilles ut og danne sit eget herred, for paa denne maate at fremme sine egne interesser, saa Norge er snart like opstykket i smaa interessesfærer som den gang Harald Haarfagre samlet Norge til et rike. Det centrale i hans samlingsstanke, en felles administration for det hele land, lever dog endnu.

Som et bevis paa denne stadige trang til opstykning i smaaherreder kan det forhen saa store Hitra herred tjene. For en 50 aar siden omfattet det baade Frøya og Hitra, som nu tilsammen utgjør 6 herreder, og det er krav om at faa et 7 de, Ut-Frøya herred.

Fillan og Sandstad herreder som utskiltes fra Hitra som et herred, delte sig snart efter i to, det var motstridende interesser som førte til separationen.

For at faa litt rede paa herredets utvikling siden adskillelsen har Deres korrespondent henvendt sig til dets tidl. ordfører, Olaus Selvaag, Knarlagsund, og bedt ham fortælle og hvad som til dato er utført av kommunale tiltak for at fremme herredets utvikling og hvilke planer man har for fremtiden.

Innledningsvis nævner hr Selvaag, at Fillan herreds ytre distrikter, nærmere betegnet Fjeldværøen og Ulvøen, er mer utprægede fiskeridistrikter end de dele av herredet som ligger paa selve Hitra. På de nævnte øer findes der enkelte indbyggere som lever udelukkende av fiskeri uten at ha nogen jordvei ved siden av, et forhold som sjeldnere forekommer for dem som bor længere inde. At fiskerierne i gamle dage har været av større betydning og rikere end i vore dage ogsaa for dette herred, er det mange ting som tyder paa.

Navne som Fjeldværet og Ulværet er beviser for at her engang i tiden har været fiskevær, og beretningen om Ulven kirke og Ulven kirkegaard viser ogsaa at tyngden av befolkningen har bodd derute og at hovednæringen har været fiskeri.

Ulven kirke flyttedes til Fillan på 1740-tallet, mens kirkegaarden bibeholdtes længe etter kirkens flytting. Om et besøk paa de gamle tomter senere. 

Skatteprocenten

for Fillan er i budgetaaret 14,3 pct, siger hr. Selvaag, og dette er ikke saa verst set i ly av de forholdsvis store utgifter kommunen har hat i de sidste aar. Til herredets ros maa det vel siges at det har værdier for sine utlagte penge.

Fillan gaard ble således indkjøpt for 25.000 kroner, videre har herredet paa den indkjøpte eiendom bygget tidsmæssig doktorgaard, som koster 80.000 kroner. Til bestridelse av utgiftene til denne bygning har man et laan paa 50.000 kroner i Riksforsikringsanstalten. Til forskjellige veianlæg inden herredet har man utlignet ca 25.000 kroner, det gjælder vei paa Ulvøen, Fjeldværøen, videre Akset-Eidskleven og veiforbindelse fra hovedveien til Laksaa bro i Sandstad herred.

Det som har tynget mest på herredets budget er fattigbudgettet. Særlig store og uforholdsmæssige blir utgiftene til dem som er i privat forpleining. Dette kan jeg si, tillægger hr. Selvaag, efter at ha været ordfører i 12 aar, først 6 aar før Sandstad utskiltes og nu 6 aar efter.  

Herredets økonomi

er forholdsvis god. Enkelte er det nok som har sat sig i gjæld ved indkjøp av store kostbare motorskøiter og sjøbruk. En del av disse skøiter er solgt ved tvangsauktion; men dette er jo en foreteelse som gaar igjen over det hele land, saa det er intet særegent for Fillan. 

Handelsstanden

har adskillige vanskeligheter at kjæmpe med i forbindelse med kredittforholdene. De handelsmænd som har liten omsætning, maa ligge inde med uforholdsmæssig store lagere og blir saaledes staaende i forskud for sine kunder i en utstrækning som er særlig følsom, da det dreier sig om ganske store beløp. 

Fisket

slog i vaar ganske bra til og ved forædling og salg av fisk har vi tjent litt, siger hr. Selvaag. Om ikke fortjenesten netop blev saa stor, saa peker  det da rette veien, og til næste aar, naar vi kommer i mere jevne forhold efter traktathistorien, har vi haab om endda bedre priser og avsætningsforhold. Ogsaa seifisket har i aar slaat ganske bra til og som vanlig ydet sit til den daglige underholdning og til handelsvare. Sildefisket ser i aar ut til at gaa vort distrikt forbi. Det var et par landnotstæng her med det samme silden kom ind fra havet, litt garnfiske var det ogsaa; men det passerte saa hurtig at fisket sluttet like saa pludselig som det begyndte.

Saa har vi uerfisket da?

Ja, det er et aarvisst fiske. Omtrent en mil fra land ute i Frohavet har vi nogen grunde, som er særlig gode fiskepladse, og hvortil ueren stadig søker. En saadan uerskalle er en ren liten guldgrube for et fiskeridistrikt. Det er tusener og atter tusener uer som fiskes op ved en slik skalle i aarenes lange løp og mangen krone har denne fisk bragt ind til Fillans befolkning. Ueren er en fisk som altid har sine kjøpere. Dette uerfisket foregaar om sommeren og høsten, altsaa i vor blideste aarstid; men allikevel kræver det sine ofre. En gang i ottiaarene røk det op en forrykende vestenvindsstorm, som drev baaterne av. Nogen kom ind til Lines og forskjellige steder paa fastlandet. Mange var der ogsaa som fandt sin grav den dag der ute paa havet – og saa vidt huskes sat der igjen 21 enker som mistet sine forsørgere den dag. 

Ulvøen og like saa Fjeldværøen er ganske godt bebygget. Husene ligger side om side paa de steder hvor det er plads til et hus, gjerne ogsaa en liten aakerlap og smaa veldyrkede korn- og potetakre liver op mellem bergrevnerne; men sjelden ser man en haveflek med rotfrugter og kjøkkenvekster. Det har endnu ikke gaat op for den kvindelige del av befolkningen at grønsaker i husholdningen er like saa nødvendig som andre fødemidler.

Ulvøens hoieste punkt Ørnfjeldet tjente under neutralitetsvakten som observationspost. De sidste rester av en jordhytte som sattes op for anledningen, er endnu synlige. 

Paa Ulvøens gamle kirkeruiner

Det var nogen underlige kirketomter vore gamle forfædre valgte. Ytters ute mot selve havet laa de, og Ulven kirke dannet ingen undtagelse fra denne regel. Aller ytterst paa Ulvøens vestpynt ligger en liten græsgrodd holme som heter Hestøen, der stod kirken. Selv om det nu er litet at se efter den, kunne det dog være interessant at ha været der. 

Vi spaserer over til Ulvan gaard og er saa heldig at møte en av stedets ældste indvaanere, Gunerius Ulvan, og han ror os velvilligst over til Hestøen og sætter os iland i Kirkestøa som landingspladsen endnu kaldes. En liten skraaning fra sjøen og op til en grøn og frodig slette utpekes som den gamle kirkes tomt. Under grønsværet sees ogsaa resterne av grundmuren. Efter den at dømme har nok ikke kirkehuset været stort. Dette stemmer ogsaa med hvad som oplyses i Hitras prestegjælds beskrivelse. Den gamle kirke skildres som saa liten og uanselig at den paa ingen maate svarer til hensigten. Paa selve Hestøen findes ingen beboere. Sauene raader grunden alene. Men mellem "bergrevner og stene vokser rævebjelde og strandnelliker saa frodig, som var det en gartner som stelte med dem og ikke havets vilde vinde.

Vi gaar op paa høiden ovenfor den gamle kirketomt og foran os ligger Hitras og Frøyas lave struktur med den solglitrende sjø rundt omkring. Det er ikke stort mere at se, og vi forlater igjen Ulven gamle kirketomt og glemselens slør sænker sig igjen over vore fædres gamle kirkeplads.

Paa Ulvøen netop der hvor vor ledsager bor, ser vi den gamle kirkegaardsmur som nu for det meste er overgrodd og jevnet med jorden. Flere huse er bygget paa selve kirkegaarden og en frodig græsvekst er det eneste tegn som tyder paa at dette jordstykke skiller sig ut fra den øvrige græsmark. Og her hviler de gamle beboere av Ulvøen og Fjeldværøen under det bølgende grønsvær, og nutidens beboere av Ulvan gaarde sover sin sunde søvn over sine fædres ben. Livets og dødens uforgjængelige lov. Hadde de gamle fundet en veirhaard og utsat plads for sin kirke, saa var begravelsespladsen lun og som en liten idyl mellem de graa og nakne berge.

Vi kiker indom vor ledsagers nette stue her nede ved kirkegaarden og alt er saa probert, net og rent, at det er en fryd for øiet. Og vi ønsker dens beboere mange gode dage i sit lune hjem.

 

Det er trafik ute i Knarlagsund naar vi kommer tilbake, der er kommet sild og alt er i travel virksomhet nede paa fartøier og brygger, saa vi faar et indblik i hvad som har skapt og skaper økonomi her ute i periferien av vort land. Kvinder som mænd kappes om at faa silden tilvirket. Det gjælder om at skynde sig, skal den ikke bli bedærvet. Og med liv og lyst gaar arbeidet, ingen sure miner, ingen sabotage, og morsomt skulde det være at se en kombination av egte kommunister her mellem den arbeidsglade flok. De vilde antagelig følt sig som fisken paa land. Her er det folk som synes det er stort det at kunne tjene sig nogen kroner efter lange tiders uvirksomhet, og slik er da endda storparten av de mennesker som har det til hverv at brødføde baade sig selv og andre. 

Av industri

har Fillan i likhet med de øvrige kystherreder litet. En guanomølle har dog i en aarrække været i drift. Den ligger inde i Fillfjorden og vand er drivkraften. Det er fiskeguano som males, hoder og rygge som hentes ute fra de ytre fiskevær. Ved Kalkløvan er der i de sidste aar bygget et større mølle- og sagbruk. Utenfor dette har ikke Fillan industrielle bedrifter.  

Elektrisitet

til lys og kraft savner dette herred i likhet med naboherrederne, men Fillan har et saapas stort nedslagsfelt og et fald saapas stort, at det skulde kunne forsyne sig seiv med fornøden elektrisk energi til lys og kraft; men den store fylkesplan som saa længe har været under drøftelse har gjort sit til at tanken paa en separat utbygning har været stillet i bero. Men efter alt at dømme gaar vel Sør-Trøndelag fylkes plan om elektrificering av det hele fylke op i fisk og skal fylkets enkelte herreder faa elektrisk lys og kraft, faar de vel fortsætte som hittil med en partiel utbygning av de engere herreder. Den længe diskuterte fylkesplan har stillet de engere herreders initiativ i skyggen. Forhaabentlig siger snart den av fylkets nedsatte elektricitetskomite ifra, saa initiativet igjen overlates herrederne. Skal de ytre herreder i denne del av Sør-Trøndelag fylke vente til Remma-vasdraget i Hemne blir utbygget, ja, da faar de nok vente længe. Stemningen blandt dagens ledende mænd inden de forskjellige herreder derute er paa ingen maate for en fællesplan, det er sikkert nok. Om til skade eller gavn for elektricitetsforsyningen skal være usagt. 

Den politiske stilling

inden Fillan herred er utpræget konservativ. Man er kjed av løfternes politik for herredet, og herredets vælgere forstaar, at kan de ikke skape noget ved eget arbeide og tiltak, saa vet de at det hele stagnerer og blir liggende i dødvandet. Staten som den store fælles forsørger for alle har de faat en forsmak av og betakker sig for. Og med sociale reformer vet de at disse maa gaa haand i haand med den økonomiske utvikling, ellers blir byrderne for tunge at bære.  Fillans indbyggere vil ikke flyve længere end vingerne kan bære; men ingen maa tro at de ligger tilbake hverken i dyrkningen av sin jord eller i utviklingen av sin næring paa sjøen, derfor er det ogsaa jevn velstand i hjemmene rundt omkring.  

Telefon

har herredet helt ut til de ytterste øer, og selve telefoncentralen ligger i Fillan herred paa gaarden Fillan. Gjennom denne central har man forbindelse helt til Sulen i Fosen, et av Nord-Frøyas længst bortliggende og betydeligste fiskevær. Det er en stor og velindredet bygning telefonanlægget her raader over. Telefonen er for disse distrikter av stor betydning, saa indskrænket som dampskibsfarten har været i det sidste. Heldigvis begynder den nu at bli bedre efter krigsaarenes magerhet. Saa nær Trondhjem som disse distrikter ligger, skulde de kunne levere en god del av den ferske fisk som Trondhjem har behov for, til gavn baade for producent og forbruker. 

Skogveksten

inden Fillan herred er minimal. Litt furuskog er det inde paa fast-Hitra, men øerne er træbare. Kun en og anden birk og rogn har kloret sig fast i de mest godlænte og lune revner. Med torv er det ogsaa daarlig bevendt paa øerne, derfor er brændsels-spørsmaalet et av distrikternes ømme punkter. Det maa for det meste kjøpes langveis fra. I det store og hele tat har Fillan herred hat en jevn utvikling siden adskillelsen, først fra Hitra og siden fra Sandstad. Inden

herredets grænser ligger to kirker. 

Fillan annekskirke

som avløste Ulven gamle kirke og Norbotten kapel paa Fjeldværøen. Sidstnævnte ligger kun et kort stykke fra Ulven gamle kirketomt. Et forhold som er noksaa betegnende. Det viser nemlig at efter aarhundreders nedgang i fiskerierne, er de nu sukcessivt i færd med at ta sig op igjen og de ytre distrikter begynder igjen at indta den plads i Sør-Trøndelags økonomiske billede som de hadde engang i tiden. I denne forbindelse kan det være værdt at nævne at Titran kirke som i 1780-aarene laa i grus, forlængst er reist paa sin gamle plads i form av et bedehus. Nordbotten kapel er traadt i stedenfor Ulven kirke, og om ikke længe vil ogsaa Sulen ha sit kapel igjen som erstatning for den kirke som i 1720-tallet blev flyttet fra Sulen og til Sletten paa fast-Frøya. «Hvad Norge var, det skal det engang vorde paa land - paa bølge og i folkerang.»  Det synes at være sandhet i digterens syner.  

Veirhaardt og øde kan det synes for en tilfældig besøkende herute i Fillan; men disse ytre distrikter har dog sin blide ynde, naar det er havblik og sol over hav og land, og inde i de luneste viker ligger husene nette og velstelte med en grøn stripe eng nedover til sjøen.

Paa denne lille rydning har slegt efter slegt levet sit slitsomme, men frie liv. De spør ikke naar de skal komme, ei heller naar de skal gaa.

Smaat og trangt kan det kanske mange gange være og nøisomheten er den daglige gjest ved deres bord, men trods dette, gaar det ene kuld efter det andre av samfundsnyttige borgere og borgerinder ut fra disse smaa hjem. Nøisomme mennesker som danner den nødvendige balance i en opstyltet og fordringsfuld tid.                                                                          F