Spørsmålene står på historielagets FB-side:
1. 1789
2. 1967
3. Arne Nilsen
4. Martin Skaaren (H) og Rolf Fjeldvær (Ap)
5. Emil Herje
6. Tor Bugten
7. Forsnes
8. 1967
9. Nils Lysø
10. 1888
11. Johan Hopsø, i 1957
12. 1973
13. Havlaks
14. Arne Ratchje
15. 1970
16. Ragna Engvik
17. Sverre Utseth
18. 1870
19. 1885
20. Anders Jektvik
Årsmøtet i historielaget, berammet til tirsdag 31. mars, må utsettes p.g.a. Korona-situasjonen.
Medlemsmøte - Hitra historielag
holdes tirsdag 11. februar kl. 19.00, i Meierisalen, Kystmuseet, Fillan.
1. Vi forbereder ny utgave av årboka «Skarvsetta 2020». Nytt opplegg, forslag til innhold.
2. Bildebasen i regi historielaget. Hvordan skape større engasjement?
3. Dolm – orientering om status
4. Slektsgransking. Interesse for kurs?
Se også: www.hitrahistorielag.no
Styret
Årboka “Skarvsetta 2019” kommer fra trykkeriet i disse dager. Boka blir presentert på Lørdagstreff på Kystmuseet lørdag 30. nov kl 14.00. Det skjer samtidig med at Kystmuseet åpner utstillingen over samme tema, “Hermetikkens tid”.
Historielaget oppfordrer sine medlemmer som har anledning til å ta turen til Kystmuseet denne dagen. Våre medlemmer har gratis adgang til arrangement på Kystmuseet, og denne dagen vil de også kunne få utlevert årboka. Det vil skje rett etter arrangementet. Du er hjertelig velkommen!
Ansnes på 1980-tallet. Foto: postkort
Onsdag 18. september kl 18.00 arrangerer Hitra historielag og Kystmuseet grendamøte i MC-huset (grendahuset) på Ansnes.
Hvem har mest kunnskap om folk og hendelser i Ansnes-grenda? Jo, de som hører til der selvfølgelig. Derfor inviteres alle som er opptatt av bygdehistorie til grendahuset denne kvelden.
Vi er interessert i: Bilder – Historier – Gjenstander – Kunnskap;
- et bilde kan fortelle mye historie!
Ingen må gi fra seg dyrebare bilder og dokumenter, vi kan kopiere bilder på stedet, hvis vi får lov til det.
Kystmuseet og historielaget vil også ta med seg bilder fra sine samlinger. Kanskje kan vi få opplysninger vi mangler, som for eksempel navn på mennesker og annen kunnskap om dem, eller hvem som bodde hvor.
Denne gangen er turen kommet til Ansnes, og vi håper at det blir trangt om plassen i lokalet når vi samles.
Resultatet av grendamøtene vil bearbeides og gjøres tilgjengelig av Hitra historielag og Kystmuseet.
Vi håper at mange tar seg en tur onsdag 18. sept.
Tegning av Aunøya ca 1812 av Paul Andreas Kaald
Bli kjent med Aunøya
Aunøya i Trondheimsleia har en historie langt tilbake i tida. De første husa ble trolig bygd omkring 1750. Før den tid var øya utmark og beitemark for husdyra på Jøsnøya. Aunøya tilhørte eiendommen Jøsnøya. Familier og slekter har opp gjennom årene kommet og reist.
Siste lørdag i august har Hitra historielag planlagt et «Aunøya-treff». Da inviteres interesserte til Aunøya for å høre mer om stedets historie, se på gamle tufter, stier og rester fra fordums tid. Boplassen, gården, handelsstedet, gjestgiveriet, smuglerstedet, tollerne. Her verserer mange fortellinger om øya og folket. Aunøya var en tidsperiode et av de største handelsstedene i ytre Fosen, og det ble etter hvert reist en herskapelig bebyggelse på øya. Her var det skjenkestue, mye benyttet av mannskap på seilskutene som trafikkerte nord og sør i leia. Det var mange nordlandsjekter på vei til og fra Bergen, og det ble sagt at det var ikke en jekteskipper som ikke besøkte Aunøya når han passerte i leia.
Den pensjonerte museumsdirektøren, Svein Bertil Sæther, kjenner Aunøya-historien bedre enn de fleste. Han vil innlede «Aunøya-treffet» med et kåseri om øyas historie. Det blir vandring på gjengrodde stier for å se og høre om gamle steder og tufter i nærområdet.
Informasjon om Aunøya i dag blir det også. Stiftelsen Aunøya eier og driver stedet. Aunøyas venner er som navnet tilsier en venneforening som støtter opp under driften med dugnadsarbeid og tar seg av «Oluf-stua» som har fått sin plass på Aunøya de senere åra.
Historielaget har fridd til Kystmuseet som vil ta seg av transport til Aunøya med utgangspunkt fra Hurtigbåtterminalen på Sandstad der det er god parkering.
Kvelden den 23. juni, sankthansaften, er før festdagen for Johannes Døperen. Ifølge Lukasevangeliet ble Johannes angivelig født seks måneder før Jesus.
Festdagen ble fastlagt til 24. juni, seks måneder før Kristi fødselsfest (jul).
Sankthansfeiringen blir ofte beskrevet som utsprunget av gamle før-kristne midtsommertradisjoner. Men da siktes det snarere til det blotet (en hedensk offerfest) som våre norrøne forfedre holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter sommersolverv, altså rundt en måned etter sankthans.
Den folkelige midtsommerfeiringen skiller seg fra den kirkelige høytiden av sankthans som er en helgenfest. Den feiringen har tradisjonelt involvert spill, dans og drukkenskap. Fra reformasjonen på 1500-tallet motarbeidet imidlertid kirken og myndighetene iherdig det de anså som en umoralsk feiring. Tradisjonen ble svekket i land som Danmark-Norge og Storbritannia, men holdt seg bedre i Sverige, Finland, Estland og Latvia. Der er ikke-kristne rene sommersolverv-skikker mer fremtredende; i Sverige og Finland er det tradisjonelt bare jula som er en viktigere festperiode enn feiringa av midtsommer.
Sør i Norge har det tradisjonelt vært omfattende feiring av sommernatta med bål ved sjøen, båtliv og festing. I kystområdene i var det derfor fram til 1990-tallet vanlig å holde stengt i butikker og ha fri fra arbeidet dagen etter, det vil si på sankthansdagen.
Mange steder er det blitt lokale forbud mot sankthansbål på grunn av brannfare og forurensning – spesielt i tettbygde områder, og dersom været har vært nedbørfattig den siste tiden før kvelden. Grilling og små kaffebål kan en likevel finne de fleste steder når været er rimelig bra.
I Ålesund er det rundt 30 meter høye Slinningsbålet på Slinningsodden utenfor Ålesund et kjent landemerke og samler hundrevis av skuelystne både til lands og til vanns hver sankthansaften. Sankthans 2007 kom det da 26 meter høye bålet til å brenne sterkt fra bunnen av, med det resultat at det veltet. I 2016 satte Slinningsbålet ny verdensrekord med 47,39 meter.
I Bergen har feiring av sankthans en historie som går langt tilbake. Fra om lag 1665 frem til 1887 ble kvelden feiret på Sydneshaugen. Feiringen var en stor folkefest for byens befolkning, besøkende sjøfolk av ulike nasjonaliteter og bønder («striler») fra områdene rundt byen. Bålet ble bygget av de lokale guttene som bodde på Sydnes av treverk og annet brennbart man fant eller stjal i kaiområdene eller i fjæren. I smauene som førte opp til Sydneshaugen var det bygget portaler og satt opp salgsboder. Feiringene tok slutt i 1887 da hensyn til ny bebyggelse og påbud om brannvern satte en endelig stopper for festlighetene.
Da feiringene på Sydnes tok slutt, fortsatte man å brenne bål ved Laksevåg, som lå utenfor tettbebyggelsen i bykjernen. Her samlet man fra gammelt av dotønner og utbrukte sildetønner som ble stablet og spikret sammen til et høyt tårn som ble brent ned i løpet av santhansnatten. Bålet har vært opp mot 30 m høyt. Tønnebålet eksisterer fortsatt og blir bygget av Laksevågs Bueskyttere, men har opplevd problemer med å få råstoff nok til stabling i gamle høyder. Det er også blitt restriksjoner på hvor høyt bål en kan bygge for at det ikke skal antenne annen bebyggelse i tilfelle vind. (Wikipedia)
Hva er tradisjonen her på Frøya og Hitra? Hva husker du fra din barndoms st.hansfeiring?
Hva er du blitt fortalt? Vi vil gjerne at du noterer ned det du husker.
Hitra historielag arbeider med saken -
Forsøk å besvare følgende så godt som mulig.
Svar sendes til: post@hitrahistorielag.no
1. Hva har de eldre fortalt deg om st.hansfeiringa før i tida?
2. Hvor brente de bål, i fjæra, eller oppe på haugene (toppene)? Hvorfor?
3. Hva ble brent? Hvordan laget de bål? Kjennetegn ved bålet?
4. Hvem sto for arbeidet med å lage bål, samle sammen brensel?
5. Hvor lenge holdt de på å samle sammen til st.hansbål?
6. Var det noen form for servering ved bålet? Mat, drikke?
7. Var det noen form for seremonier ved bålet? Eller i huset heime? Mat, drikke?
Skriftlesing? Høytidsmarkering?
8. Var det noen form for helgemarkering, eller andre seremonier første Jonsokdag?
9. Hvordan var folk kledd til st.hansfeiringa? Helgeklær når de kom sammen?
Finere i tøyet?
10. Hvem kom sammen til st.hansfeiring? Slekta? Naboer? Andre?
11. Var det til tider musikk ved bålet?
Eller var det musikk og dans i nabolaget? På låven eller i andre hus?
Da har vennekortene til Hitra historielag kommet.
Medlemmer i historielaget som oppsøker Kystmuseet, får dette kortet. Den som jobber i skranken fyller ut navn og årstall. Medlemskap sjekkes opp mot medlemslista som ligger i skranken. Medlemskortet gir 10% rabatt i museumsbutikken samt GRATIS inngang på museets utstillinger.
Kystmuseet og historielaget har gjennomført infomøte om krabbehermetikken på Frøya og Hitra. Møte torsdag 11.april 2019, kl 19.00 på Kystmuseet.
Til stede: Johan G. Foss (Fosen historielag). Fra Hitra historielag: Edel Øyen Myhren, Perly Helsø, Bernt J. Fjeldvær, Geir Mosand, Arve Espeseth, Hans Jakob Farstad og Svend Sivertsen. Styret i Frøya historielag var invitert gjennom leder Anne M. Grønvik. Dessverre møtte ingen.
Årboka 2019 forberedes nå, og Kystmuseet og Hitra historielag samarbeider om dette. Årets tema: krabbehermetikk-industrien på Hitra og Frøya.
Svend ønsket velkommen og redegjorde for hensikten med møtet og forberedelsene til ny årbokutgivelse. Tema ble valgt ut fra felles interesser på Frøya og Hitra. Videre at Kystmuseet arbeider med innsamling av stoff og bilder i samband med en utstilling over samme tema.
Hans Jakob redegjorde for arbeidet som han og Kystmuseet har gjort så langt. Mange interessante kontakter er knyttet. Stoff, intervjuer og fotomateriale er samlet inn. Han viste en interessant presentasjon over utviklingen i regionen fra ca 1890 og fram mot 1970. Mange små og mellomstore fabrikker vokste fram, men mange hadde svært kort levetid.
De største var nok Titran, Bonenget, Hopsjøen og Astor. De holdt i alle fall ut over flere år. Men noen små, lokale virksomheter holdt ut takket være noen driftige ildsjeler, blant andre hos Anna og Ola Sundli.
Vi har også gjort et valg og tar med krabbefabrikker i deler av Snillfjord: Kongensvoll og Hemnskjela (Bristol Canning).
Det ble en interessant meningsutveksling, ideer til stoff og kontaktpersoner kom fram, og det jobbes videre.
Årsmøtet i Hitra historielag valgte å inngå en venneavtale med Kystmuseet, en avtale som vil gi medlemmene flere fordeler. Det lønner seg å være medlem i historielaget. Her er avtaleteksten:
AVTALE
mellom Hitra historielag og MiST avd Kystmuseet om historielagets funksjon som venneforening for museet
1. Bakgrunn
Denne avtalen inngås på bakgrunn av de intensjoner som lå bak opprettelsen av Hitra historielag i 2007, nedfelt i historielagets lover § 2, femte avsnitt, tatt inn som vedtektsendring på Hitra historielags årsmøte 7.mars 2019.
2. Gjensidige ytelser
Gjennom denne avtalen oppnår Hitra historielag og lagets medlemmer følgende:
a) Gratis bruk av Kystmuseets disponible lokaler til lagets egne arrangementer og møter, så lenge lokalene er tilgjengelige.
b) Gratis adgang til Kystmuseets egne utstillinger og arrangementer i egne eller leide lokaler i Fillan, på Dolm og på Hemnskjela, mot framvisning av medlemsbevis/vennekort
c) 10% rabatt på alle varer i Kystmuseets butikker i Fillan og på Sandstad mot framvisning av medlemsbevis/vennekort.
Som motytelser kan Kystmuseet ved behov be Hitra historielag om følgende:
d) Bistand til dokumentasjons- og innsamlingsarbeid
e) Faglig og praktisk bistand i forbindelse med arrangementer eller utstillinger når disse ligger innafor begge organisasjonenes arbeidsområder
f) Delta som medhjelpere ved dugnader eller arrangere dugnader ved Kystmuseets lokaler eller områder nevnt under pkt 2b.
3. Økonomi
Avtalepartene har ingen gjensidige økonomiske forpliktelser.
4. Varighet
Denne avtalen gjelder fra dags dato og inntil den blir sagt opp av en av partene.
5. Oppsigelse
Avtalen har en gjensidig oppsigelsesfrist på seks – 6 – måneder. Oppsigelsen må skje skriftlig.
Hitra, 7.mars 2019
Hitra historielag MiST/Kystmuseet
……………………………………. …………………………………………..
Svend Sivertsen Svein Bertil Sæther
Storvika på Akset i midten. Litjvika til venstre og vi ser Terningen fyr ute i leia.
Onsdag 3. april kl 18.00 arrangerer Hitra historielag og Kystmuseet grendamøte i golfklubbens lokale på Akset, Innhitra.
Hvem har mest kunnskap om folk og hendelser på Innsia? Jo, de som hører til der selvfølgelig. Derfor inviteres alle som er opptatt av bygdahistorie til golfklubbens klubbhus på Akset.
Vi er interessert i: Bilder – Historier – Gjenstander – Kunnskap
Ingen må gi fra seg dyrebare bilder og dokumenter, vi kopierer bilder på stedet hvis vi får lov til det.
Kystmuseet og historielaget vil også ta med seg mange bilder fra sine samlinger. Kanskje kan vi få opplysninger vi mangler, som for eksempel navn på mennesker og annen kunnskap om dem, eller hvem som bodde hvor.
Disse møtene viser at det er mange som er opptatt av bygdehistorie, og vi er sikker på at mange har ting å fortelle om folk og aktiviteter fra gamle dager. Det er ikke sikkert at alle historier tåler dagens lys, men artig kan det jo bli likevel.
Denne gangen er turen kommet til Akset, Balsnes og Kvamman, og vi håper at det blir trangt om plassen i klubbhuset på Akset når vi samles.
Resultatet av grendamøtene og mange oppfølgingsmøter vil bearbeides og gjøres tilgjengelig av Hitra historielag og Kystmuseet.
Vi håper at mange fra Innsia tar seg en tur til Klubbhuset ved golfbanen på Akset.
Hitra historielag har hatt sitt årsmøte og kan vise til en stabil medlemsmasse. Vi har akkurat nå cirka 265 betalende medlemmer. Mange følger med i bildebasen med historiske bilder som laget nå bygger opp på nettsida www.hitrahistorielag.no Vi har passert 500 bilder i basen og flere vil komme.
Ikke minst har Facebook-sida blitt meget populær der laget nå har 1220 venner, eller følgere. Her kan alle legge ut sine gamle bilder og fortelle sin historie. Her er årsmøteprotokollen -
Årsmøtet i år startet kl 19.00 med at de fremmøtte medlemmer fikk en omvisning i den nye utstillingen i Flatvika. Omviser var Magnar Ansnes. Så ble selve møtet avholdt i Meierisalen. 17 medlemmer møtte.
Sak 1: Godkjenning av innkalling.
Innkalling godkjent.
Sak 2: Valg av møteleder og referent.
Valgt ble Svend Sivertsen (møteleder) og Bernt Fjeldvær (referent).
Sak 3: Valg av to personer til å signere protokollen.
Lisa Akseth og Kolbjørn Bekkvik.
Sak 4: Styrets årsberetning.
- Svend Sivertsen gikk gjennom årsberetningen og redegjorde for aktiviteten i året som var gått. Lagets web-side og facebook-side ble presentert. Det var et spørsmål fra salen om godkjenning av bilder som legges ut. Bilder fra Hitra-Frøyas arkiv er allerede tillatt publisert, i og med at de har vært på trykk i avisa. Andre bilder vi legger inn i databasen er rett og slett bilder som folk gir oss for å legge ut.
Sak 5: Revidert regnskap for 2018.
- Edel redegjorde for regnskapet og det ble godkjent.
Sak 6: Fastsettelse av medlemskontingent for 2019 og 2020.
- Det bør være en viss forskjell på medlemskontingent og løssalgspris av Skarvsetta.
- Ved inngåelse av en venneavtale med kystmuseet, så vil lagets medlemmer få rabatter i museumsbutikken og fri inngang på utstillinger. Dette gir medlemsfordeler selv om kontingenten økes og man holder seg til en maks pris på 250,- for Skarvsetta.
- Forslag: Kontingenten for 2019 blir 200 kr. som før, pga. at en del allerede har betalt for 2019. Kontingenten for 2020 økes til 225 kr.
- Forslaget ble vedtatt.
Sak 7: Vedtektsendring.
- Fra medlem Svein Bertil Sæther ble det fremmet forslag om tillegg til vedtektenes §2 «virksomhet», som et femte avsnitt.
- Følgende tillegg foreslås: «Fungere som en venneforening for Kystmuseet i Sør-Trøndelag gjennom inngått avtale».
Vennekort for medlemmer fås i skranken på museet når man handler.
Forslag om å endre §5, antall styremedlemmer fra 5-7, pluss representant for Kystmuseet.
- Forslaget ble vedtatt.
Sak 8: Venneforening for Kystmuseet. Avtale.
- Svein Bertil redegjorde for avtalens innhold.
- Det ble vedtatt å signere avtalen med Kystmuseet.
Sak 9: Valg.
Innvalgt i styret på årsmøtet:
- Svend Sivertsen for 2 år.
- Edel Øyen Myhren for 1 år.
- Arve Espeseth for 1 år.
- Perly Helsø for 2år
- Hans Jakob Farstad, Kystmuseets representant og velges av Kystmuseet.
Vara: - Sonja Skaget for 1 år.
- Astrid Mortensvik for 1 år.
- Kolbjørn Bekkvik for 1 år.
Revisor: - Helge Strøm for 2 år.
Valgkomite for 2019:
- Kjellrun Storø, leder
- Edvard Ulvan
- Rigmor Brevikdal
Sak 10: Arbeidsoppgaver 2019
- Årsmøtet diskuterte forskjellige arbeidsoppgaver og om det var mulig å sette ned arbeidsgrupper for å jobbe med de forskjellige temaene:
- Innsamling av stedsnavn. Det har vært flere runder med stedsnavn tidligere i forskjellig regi. Noe har museet fått og noe har kommunen fått. Er det mulig å spore opp noe av dette? Historielaget bør jobbe med å få samlet stedsnavn.
- Registrering av kulturminner. Hitra kommune er i gang med sin kulturminneplan. Her trengs det hjelp til å registrere og dokumentere forskjellige kulturminner på Hitra.
- Utflukt til historiske steder? Samarbeid med Hitra turlag
- Medlemsmøte på Aunøya. Presentasjon av øyas historie.
- Gruvedrift på Hitra. Hva er registrert? Kolbjørn Bekkvik har kart. Mye er beskrevet i detalj i årbøkene til Fosen historielag.
- Skarvsetta 2019 blir brukt for å presentere hermetikkprosjektet Hans Jakob har jobbet mye med. Skarvsetta 2020 blir med åpent tema. Her kan folk skrive om hva de vil.
- Gruppe for Dolm. Museet har ansvar for minnelunden på Dolm. Trenger dugnadshjelp. Ny plan 2019-2025.
Styret jobber videre med plan for arbeidsoppgaver. Interesserte bes melde seg for styret.
Avslutningsvis var det kaffe og underholdning.
Steinar Andersen spilte lokale slåtter på trekkspill. Hans Jakob redegjorde for hermetikkprosjektet. Her er det plass for flere til å skrive i Skarvsetta 2019, om forskjellige aspekter ved hermetikkindustrien.
Kolbjørn Bekkvik viste oss bilder og informerte om Hitra og Frøya fotoklubb. Han hadde mange interessante bilder og oppfordret laget til å ta kontakt med fotoklubben hvis vi trenger bilder.
Møtet hevet kl 21.30
Bernt Fjeldvær / referent
Lisa Akseth / sign Kolbjørn Bekkvik / sign.
Hitra historielag har god oppslutning. Medlemsmassen er stabil i overkant av 250 betalende medlemmer. Mange følger med i basen med historiske bilder som laget nå bygger opp på nettsida www.hitrahistorielag.no
Ikke minst har Facebook-sida blitt meget populær der laget har cirka 1200 venner eller følgere. Her kan alle legge ut sine gamle bilder og fortelle sin historie.
Historielaget hadde nylig årsmøte. Det ble innledet med omvisning i Flatvika på Kystmuseet ved Magnar Ansnes. Der har det skjedd en oppgradering, nye malerier og ny lyssetting. Ikke minst har Kystmuseet fått heis og både utstillinga i kjelleretasjen og kontorene oppe har blitt gjort tilgjengelig for flere.
Årsberetning og regnskap ble gjennomgått og godkjent. Medlemskontingenten skal være uendret 200 kroner inneværende år. Prisen på årboka blir fortsatt 250 kroner. Betalende medlemmer får årboka gratis, mens andre kan kjøpe den på museumsbutikken. Og prisen skal speile at det lønner seg å være medlem i historielaget.
Årboka «Skarvsetta» er det største, årvisse prosjektet som historielaget har. I fjor hadde boka tema «før skjermen tok barna». Det har vært gode tilbakemeldinger på boka. Tema for årboka 2019 blir krabbehermetikk med fokus på arbeid og arbeidere knyttet til en virksomhet som betydde mye for både fiskere, arbeidere og de som drev de små fabrikkene.
Årsmøtet godkjente også en «venneavtale» med kystmuseet som innebærer medlemsfordeler der lagets medlemmer vil få rabatter i museumsbutikken og fri inngang på utstillinger og arrangement i regi Kystmuseet.
Valget gav som resultat at Svend Sivertsen ble gjenvalgt som leder, Edel Øyen Myhren, Arve Espeseth og Perly Helsø ble valgt inn i styret. Mens Bernt Fjeldvær, Geir Mosand og Stig Strøm Sæther ikke var på valg. Hans Jakob Farstad, er Kystmuseets representant i styret.
Varamedlemmer ble Sonja Skaget, Astrid Mortensvik og Kolbjørn Bekkvik. Revisor: Helge Strøm og valgkomite 2019: Kjellrun Storø, leder, Edvard Ulvan og Rigmor Brevikdal.
Årsmøtet diskuterte også arbeidsoppgaver for det kommende året og ønsker om mulig å sette ned arbeidsgrupper for å jobbe med ulike tema. Det ble overlatt til styret.
Avslutningsvis var det kaffe og underholdning. Steinar Andersen spilte lokale slåtter på trekkspill. Hans Jakob redegjorde for hermetikkprosjektet. Her er det plass for flere til å skrive i Skarvsetta 2019, om forskjellige aspekter ved hermetikkindustrien. Kolbjørn Bekkvik viste bilder, flere med historisk tilsnitt, og informerte om Hitra og Frøya fotoklubb.
Gammel modell av Hitraferja, laget av Arnfinn Aune ca 1981, preger førstesida.
Da har vi pakket og distribuert Skarvsetta 2018 til alle betalende medlemmer av Hitra historielag. Bøker til utenbygds er sendt pr post. Bokpakker til alle medlemmer på Hitra er fordelt på styremedlemmene som nå kjører rundt og distribuerer bøkene. Vi sparer porto på den måten. Skulle det være noen som mener å ha betalt sin medlemskontingent, men ikke mottar årboka, så send oss en epost så skal vi sjekke dette. Adr: post@hitrahistorielag.no
Lørdag 1.desember kl 14.00 presenterer vi SKARVSETTA 2018.
Det skjer i Meierisalen på Kystmuseet, Fillan.
Hitra historielag og Kystmuseet inviterer alle som er interessert i lokalhistorie til et lite treff der vi ser nærmere på innholdet i årboka. Årbokforfatterne er invitert til å fortelle litt om sine artikler, kanskje leser noen et lite utdrag og sier litt om bakgrunnen og hensikten. Det blir også anledning til en liten spørsmålsrunde.
Medlemmer av historielaget vil få utdelt sin årbok.
Velkommen til en hyggestund med kaffe og kake sammen med forhåpentligvis mange interesserte.
Årets tema er «Før skjermen tok barna». Med det ønsker vi å sette fokus på leik og fritidssysler i tida før «skjermen» kom inn i hverdagen og tok styring over barn og unge. Hva gjorde de unge før tv’n kom rundt 1960 og før dataspillenes tid. Hva leika vi med?
Etter hvert som de mange små og store dataspillene kom på markedet, fenget dette enormt. Derfor er det for mange helt fremmede aktiviteter og forestillinger vi forsøker å fokusere på i årboka denne gangen. Også i år har mange bidratt med stoff og bilder for å presentere en hverdag med leik og gjøremål som sikkert virker fremmed for mange. Redaktørene retter en stor takk til alle som har vært med.
Bildet på førstesida av årboka er en treleike, modell av den gamle «Hitraferja», laget av Arnfinn Aune cirka 1979/1980. En dag dukket han opp med denne gaven til to smågutter i nabolaget som tilbrakte lange stunder og dager i sandkassen ved stueveggen. Ferja har gått mange turer tvers gjennom sandkassen med «matchboxbiler» som fylte dekket. Den er tatt vare på, men bærer i dag preg av mange tøffe turer.
Er du interessert i lokalhistoria vår? Bli med i historielaget du også.
Årskontingenten er kr 200. Betaler du nå vil du få årboka tilsendt. Du kan bli medlem ved å gå inn på nettsida vår www.hitrahistorielag.no og fylle ut skjemaet som ligger der, eller du kan sende oss en mail: post@hitrahistorielag.no Husk navn, adresse, e-postadr og tlf.nr.
Barnesete for sykkel fra 1960/1970-tallet. Foto innsendt av Solvår Julie Selvåg.
Hva husker du fra din barndom? Bli med og fortell andre din historie til opplysning og humor.
Historielaget ønsker at så mange som mulig kan bidra med små historier, med bilder, tegninger etc. – små fortellinger fra egen barndom som kan gi nye generasjoner innsikt i en annen verden enn dagens. Hva lekte vi med etter krigen før tv-skjermen og pc-spill gjorde sitt inntog?
Tema for årboka 2018 er barns leik og aktiviteter før TV-skjermen ble vanlig i alle heimer og før PC og nettbrett ble dominerende i barns hverdag.
Har du en liten historie fra dine barnesanger, barnefortellinger, leiker og leikegjenstander, klær og utstyr, ulike samlinger dere drev med, så send oss noen ord. Skriv ned og send pr post eller e-post.
Arbeidet med årboka til Hitra historielag for 2018, «Skarvsetta», er i gang. Tema i år blir barns leik og aktiviteter før TV-skjermen ble vanlig i alle heimer og før PC og nettbrett ble dominerende i barns hverdag. Hva gjorde barna før skjermene overtok? Hva leste de?
Styret i historielaget diskuterte tema i sitt mai-møte, og redaksjonen har drøftet opplegg og laget en ide-skisse for arbeidet videre. Vi trenger både ideer, gode innspill og ikke minst bidrag fra vår store medlemsskare. Historielaget har pr i dag mer enn 250 medlemmer, og vi tror mange har noe å tilføre.
Av deltema har redaksjonen skissert: Leikeaktiviteter, barnesanger, barnefortellinger, leiker og leikegjenstander, klær og utstyr, ulike samlinger som barn drev med, sammenkomster, farskstreker og minnestoff.
Lagets styremedlemmer oppfordres spesielt til å ta kontakt med folk de tror og mener kan ha noe å bidra med. Noen har bilder, kanskje tegninger og illustrasjoner. Andre har samlinger av frimerker, glansbilder, knapper og steiner m.v. Noen kan skrive ned sine opplevelser fra hendelser i barndommen. Det er viktig at vi kan få ideer og impulser til å lage en interessant årbok.
Oppfordringer blir: Sjekk nøye hva som fins på gamle loft og i kjellere.
Vi har fått låne en gammel ABC-bok som sikkert mange kjenner igjen. Vi har avfotografert omslaget, og eieren har fått boka tilbake. Bildet over viser annet lesestoff som barn var opptatt med. Et Donald Duck-blad fra 11. februar 1959.
Bildekvelden som historielaget arrangerte på Fjellvær viste at det er stor interesse for gamle bilder for å ivareta lokalhistoria vår. Et 20-talls personer var møtt fram, og de fikk en interessant visning av gamle bilder av Bernt Fjeldvær. Han kunne fortelle mye om de gamle menneskene og historier knyttet til mange av bildene fra Fjellværsøya og Ulvøya.
Mange hadde interessante historier knyttet til bildene som ble vist.
Flere av de frammøtte visste også mye om en del av bildene, om båter, mannskap og om skoler, elever og lærere og kunne berette interessante historier. Noen hadde også med egne bilder som historielaget fikk anledning til å scanne og oppbevare og vise digitalt. Etter hvert vil vi komme tilbake og legge ut bilder med utfyllende bildetekster i bildebasen som historielaget er i ferd med å få på plass.
Klikk inn på BILDER i toppen av nettsida, klikk på hvert bilde og en bildetekst kommer fram under bildene.
Er det flere som har bilder de vil dele med sambygdinger, med slekt og venner, så ta kontakt med historielaget (bruk kontaktskjemaet her på sida). Vi kan låne bildene er kort stund for å scanna dem inn og så legge ut i bildebasen.
Hitra historielag jobber med å samle inn gamle bilder. Bilder som lånes blir avfotografert eller scannet og lagt inn i historielagets bildebase.
-Vi ønsker å lage en åpen bildebase der alle har tilgang, med gamle bilder og lokalhistorie fra Hitra. Vi er i gang og har allerede en del bilder lagt ut på nettsida www.hitrahistorielag.no, forteller lagets leder, Svend Sivertsen. Vi ønsker å ta vare på gamle minner som folk måtte ha i gamle album eller finnes i esker på loft og i kjeller etter en generasjon som snart er borte. Og det er denne generasjonen som ennå kan fortelle oss litt nærmere om bilder og historier knyttet til steder og personer. Historielaget legger en lav terskel for å få fram bilder og historier. Vi har en lett blanding av gammel og nyere historie, men alt er lokalhistorie, verdt å ta vare på, sier Sivertsen.
Nå planlegger historielaget en "bildekveld" på Fjellvær Gjestegård fredag 10. august. -Vi håper og tror det er både fastboende og ikke minst feriefolk som er heime og nyter sine feriedager i godværet, som sikkert har noen gamle bilder liggende. Ta dem med og vis dem til oss.
-Vi vil vise et knippe bilder fra diverse steder og situasjoner, og så samle inn historier omkring dette. Vi håper mange vil benytte anledning til å stikke innom og gjerne ta med egne bilder. Det er mange feriefolk på øyene, og alle inviteres. Har dere bilder så er historielaget interessert i avfotografering (scanning) og i navn og historier knyttet til bildene. Det er en viktig del av lokalhistoria vår, sier Svend Sivertsen.
Han anbefaler å gå inn og ta en kikk på www.hitrahistorielag.no. -Ta gjerne kontakt med historielaget om bilder, eller at det er ideer til artikler. Det er eget kontaktskjema på nettsida til historielaget som kan benyttes, legger han til.
Historielaget planlegger en "bildekveld" på Fjellvær Gjestegård fredag 10. august kl 18.00. Planen er å vise et knippe bilder fra diverse steder og situasjoner, og så samle inn historier omkring dette. Vi håper mange vil benytte anledning til å stikke innom og gjerne ta med egne bilder. Det er mange feriefolk på øyene, og alle inviteres. Har dere bilder er historielaget interessert i avfotografering (scanning) og i navn og historier knyttet til bildene. Det er en viktig del av lokalhistoria vår.
Historielaget hadde styremøte 23. mai 2018. Her er noen smånytt:
1. Laget har for tiden 213 betalende medlemmer.
Det sendes i disse dager ut purring til medlemmer som har fått sendt årboka «Skarvsetta», men som ikke har betalt medlemskontingenten.
2. Det ble orientert om den nye nettsida www.hitrahistorielag.no
Om saker og bilder vi ønsker å få med. Cirka 90 lokale bilder er på plass. Flere skal komme. Laget har fått kulturmidler fra Hitra kommune, kr 10.000, til å bygge opp og utvikle nettstedet og bildebasen.
3. Tema for årboka: Skarvsetta 2018 vil ha fokus på barna i gammel tid.
Barns leik, barndom og oppvekst i etterkrigstida. Hovedvekt på leik og fritid, sang, rim og regler mv. Historielaget tar gjerne imot innspill. Bruk kontaktskjemaet her på nettsida.
Ideer til senere tema for årboka ble også diskutert. Gode forslag mottas gjerne.
4. Historielaget ønsker å få til en bildekveld på Fjellvær Gjestegård i sommer. Bernt Fjeldvær er primus motor og kommer tilbake med dato som vi legger ut på sida. Historielaget ønsker på denne måten å komme i kontakt med mange ferierende på øyene som sikkert har noen gamle, interessante foto i sine gjemmer. Vi ønsker å avfotografere/scanne dem for å legge ut i bildebasen. En god forklarende tekst vil være flott.